å folde hendene

hva er greia med å folde hendene når man ber? dette er noe jeg egentlig har tenkt lenge på. jeg husker tilbake til de tidlige tenår da jeg tok et lite opprør med det å folde hendene. opprørsk som jeg var skulle jeg prøve å ikke gjøre som alle andre. i stedet for å bøye hode og folde hendene, så løftet jeg hodet og åpnet hendene. for jeg skjønte ikke poenget med å folde hendene. crazy! jeg var skikkelig gæærn:-)

det som utløste tankene om dette igjen var en fyr som talte på en dåpsgudstjeneste jeg var i. talen handlet om siste bønn i fader vår og han snakket varmt om det å folde hendene. det virket som om det var eneste måten å be på. mot slutten ville han at alle skulle folde hendene, bøye hodet og be. barnslig som jeg er, ble jeg faktisk litt provosert. jeg vil ikke la meg kommandere til hvordan jeg skal be. for hvem sier at det riktigste er å be med foldete hender? ba Jesus med foldete hender? sier han noe om det i bibelen? nope. faktisk så pleide jødene å be med åpne håndflater, har jeg lært et eller annet sted.

jeg kan strekke meg til at det kan være greit for barn å folde hendene. da holder de kanskje på konsentrasjonen og det blir på en måte et "hellig" øyeblikk, eller no. men for meg så blir det bare rart. jeg syns det kan bli litt forknytt. hele kroppen er jo skapt av Gud og vi er et hellig tempel for Ham. hvorfor kan vi da ikke bruke hele kroppen i bønn? broderb har mer om bønn i bevelgelse på sin side.

samtidig mener jeg det er helt urelevant hvordan du holder hendene eller hvordan kroppen er når du ber. gjør det du liker best! her syns jeg smak og behag bør bestemme. det er ingen fasit. Jesus er kanskje den mest jordnære i forhold til bønn. han rørte bare ved folk eller sa et eller annet ut i lufta, så ble de friske. en gang spytta han på jorda, lagde en leirmasse og gnei det på øya til en fyr. og vips så kunne han se. sært. det er ikke noe hokus pokus i hvert fall.

2 eksempler på bønn fra bibelen:

Lukas 18,13: Tolleren sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: 'Gud, vær meg synder nådig!'

Lukas 22,41-42: Han slet seg fra dem så langt som et steinkast, falt på kne og ba: 42«Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din!»