18. november skrev han en artikkel for det amerikanske bladet Esquire. Det kan vel sies å være et blad med en lett blanding av damer, drinker, popkultur og annet som hippe, kule menn er opptatt av.
Slik starter han artikkelen sin:
To all my nonbelieving, sort-of-believing, and used-to-be-believing friends: I feel like I should begin with a confession. I am sorry that so often the biggest obstacle to God has been Christians. Christians who have had so much to say with our mouths and so little to show with our lives. I am sorry that so often we have forgotten the Christ of our Christianity.
Forgive us. Forgive us for the embarrassing things we have done in the name of God.
Så sant så sant. Ofte er det største hinderet for at et menneske skal komme til tro på Gud alle de kulturelle greiene som vi kristne har laget. Det blir nesten slik at først må en person komme over den kulturelle kristengrøften, for så å bli kristen. (Fra Frost og Hirsh, The Shaping of Things to come)
Jeg syns det er kult av Shane å åpne artikkelen sin med å be om tilgivelse for alt det vi kristne har gjort i Guds navn. Minner meg om det Donald Miller og noen venner gjorde på et universitet i USA. De satt opp en skriftebod og tilbøy skrifting. Ikke at andre skulle bekjenne synder (selv om det også er bra) men at de kristne, på vegne av alle kristne, skulle bekjenne synder gjort i Guds navn. Da folk skjønte hva det var ble det lang kø og masser av folk ble berørt av disse folkenes ærlighet. (Fra boken Blue like Jazz).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar