På vei til t-banen går jeg hver dag gjennom et skogholt. På onsdag stod det ei jente i et stikryss og så litt redd ut. Hun pekte nedover stien og spurte: "Er rådyr farlige?". Jeg så mot der hun pekte og så en flokk rådyr nedi bakken. Hun fortsatte: "ja, for de er jo så mange". Jeg mumler frem at "de flytter seg når du går mot dem", så fortsatte jeg på min sti. Jenta stod rådvill før hun gikk etter meg istedet for å gå ned stien mot rådyrene. Jeg fniste i skjegget og fikk en morsom start på dagen.
Er det sånn man blir av å vokse opp i Oslo? Det er rart for det er ganske mye rådyr her på Bøler og de er jo egentlig ganske redde oss mennesker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar