Det er mange ting å bruke penger på og man kan bruke dem forskjellig. I den norske kirke velger noen menigheter å bruke millioner på klokkespill og orgel, andre et par hundre tusen på biskopens reisekappe, oppussing av altertavler eller fancy høytaleranlegg.
Men det er ikke bare i folkekirken det brukes mye penger. Min menighet bruker også masse penger på dyre ting. F.eks nye stoler og lydanlegg til flere hundretusen.
Mange menigheter bygger også nye bygg hvor standarden er høy, alt er skinnede blankt og det brukes masse penger på å få det slik.
Kunne vi forvaltet pengene bedre? Brukt dem på en måte som ville brakt Gud Rike nærmere dem som ikke er en del av det? Eller må vi ha slike skinnende gadges for at folk skal bli kristne her i Norge? Eller kanskje vi kunne investert pengene andre steder i verden hvor de virkelig trengs?
Jesus var snekker, men han bygde aldri et stort lokale for å holde frelsesmøter. Paulus var teltmaker men satte aldri opp et møtetelt på misjonsreisene hans.
Lager vi våre opplegg og bygg fordi vi syns det er kult, historisk nødvendig, praktisk, at det synes i samfunnet, eller gjør vi det fordi vi tror det er det Gud ønsker av oss?
All denne anskaffelsen av skinnede ting gjøres ikke bare av Kirken. Jeg kjøper også gadged og annet ræl. Jeg er innsyltet i materalismens forbannelse. Denne teksten skrives på en datamaskin som kunne gitt utdannelse til et barn i Kamerun. Pengene jeg bruker på unyttige ting kunne gitt rent vann og myggnett til en stor-familie i Mali.
Veien videre er faktisk å selge alt utenom det helt nødvendige og gi bort pengene. Vi kan ikke tulle det vekk og si at "Vi kristne lever i en materalisktisk kultur og vi må være en del av den. Vi skal være en del av verden, men ikke for mye i verden. Det betyr at vi bare kan kjøpe en Iphone og ikke en Ipad."
Men klarer jeg å leve enkelt? Klarer jeg å kjøpe mindre? Nei. Men kanskje jeg kan klare det hvis jeg går sammen med andre som også vil prøve denne veien.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar