Sider

tirsdag, desember 01, 2009

Mattradisjoner



I min familie har julematen endret seg etter hvilket land vi har bodd i. Da jeg vokste opp i Kamerun gikk det mye i kalkun. Da vi flyttet hjem til Norge var det pinnekjøtt som ble det-store-julemåltidet. Dette fordi min far er fra Ålesund (hvor de spiser ribbe av sau) og min mor er fra Fredrikstad (der de spiser ribbe av gris). Men mamma liker ikke så godt ribbe av gris, derfor ble det pinnekjøtt.

Men vi spiste ikke bare pinnekjøtt. I tillegg hadde vi en fantastisk pølse som heter Vigramør (sjekk ut nettsiden...). Den blir laget på ei øy utafor Ålesund og selges bare der oppe. Derfor sendte alltid farmor Vigramør i posten ned til oss. Så viktig var denne pølsa. Du skjønner hva jeg mener hvis du smaker den. Den slår Gilde og alle andre julepølser ned i gamasjene!

Nå er mamma og pappa i Mali og Margrethe og jeg skal feire jul her i Oslo fordi begge skal jobbe. Det betyr at det er jeg som må stelle i stand julemåltidet. (ja, for etter lengre diskusjoner har vi kommet frem til at i familien Nesbu Vatne skal julemiddagen bestå av pinnekjøtt, vigramør osv. Mens fruens julemiddag, som er en helt spesiell julegrøt, skal serveres lille julaften).

Pinnekjøtt er det lett å skaffe i Oslo, så det er i boks. Men hva med Vigramøren? Min farmor begynner å bli gammel så jeg har tenkt at vi kanskje må finne et alternativ til denne ordningen med at hun sender Vigramøren i posten. Derfor søkte jeg litt på Internettet og fant at det faktisk er en butikk i Oslo som selger Vigramør! (sier de i hvert fall på vigramor.no) Den heter Fenaknoken og ligger i Tordenskjoldgate 12 i Sentrum.

Neste uke skal jeg straks ned dit for å skaffe meg et par kilo med deilig Vigramør. For julemiddagen blir ikke det samme uten. Samtidig blir det kanskje ikke så eksklusivt og spesielt når jeg ikke lenger trenger å få Vigramøren sendt i posten.