Hva skjer a?

Jeg er for tiden ute i Norges land for å jobbe i kirken. Er i Steinkjer. Jobber i hele Nord-Innherred prosti. Har begravelser, andakter og gudstjenester. Spennende.  

Ting jeg har kommet over på nett i det siste: 

Video med Tim Keller om Generous Justice. Basert på boka med samme navn. Holder på å lese den. Bra greier. 

Justification and Justice from Christ and City on Vimeo.

Åtte tips til misjonal livsførsel. (via Ove Conrad)   

Misjon i en ny tid, bloggpost av Thor Bjarne Bore. (via Thomas Rake) 

Ellers har Tour the France begynt. Stas. 

Skarsaune om Kirkens konstantinske fangenskap

Oskar Skarsaune holdt en glitrende avkjedsforelsesning på MF her om dagen. Tittelen var "Kirkens konstantinske fangenskap - ser vi slutten?" Manuset kan du laste ned på MF sine sider. Han avslutter med å si: 

Jeg leste under arbeidet med denne forelesningen Dietrich Bonhoeffers utrolig sterke bok Etterfølgelse. Den handler om radikalt kristent disippel-liv. Der Bergprekenen er livs- veiledningen for kristne, der Jesus-ordene etterleves i hverdagen, i all sin radikalitet. Paradoksalt nok tror jeg dette er – ikke den beste, men den eneste oppskrift på sann kirkevekst. Før, under, og etter Konstantin.

Som dere skjønner var det ikke bare et foredrag, men forkynnelse på samme tid. Det var nesten så mange kunne rope amen til det han sa. Jeg ventet bare på at vi skulle avslutte det hele med å synge Navnet Jesus. Det hadde vært passende. Han sa også: 

Jeg tror vi som kristne ikke skal gråte over at kirken i økende grad strippes for sine gamle konstantinske privilegier, og som dere skjønner, en sterkt medvirkende grunn til at jeg tenker slik, er tanken på med hvilke midler disse privilegiene ble etablert. Som dere også skjønner, har jeg begynt å tenke på dem som et slags fangenskap, den type subtilt fangenskap der den store komfort i fengslet gjør at friheten synes skummel og farlig. Vi kan fort bli rammet av de egyptiske kjøttgrytenes syndrom.

Bedre kan det neste ikke sies. Det er kjipt for MF å miste et slikt bibliotek, men heldigvis kommer han sikkert til å bidra i den teologiske samtalen i flere år fremover.

Kaffe og mango fra Kamerun

Mamma var i Kamerun og hadde med seg mango og kaffe hjem. Storartet. Selv om kaffen er brent annerledes enn kaffen her hjemme, så er det noe spesielt med Kamerun-kaffe. Mangoen var utsøkt. Men det beste er å sitte på et garasjetak og plukke mangoen selv fra treet. 

Morsom blogg

På en eller annen måte fant jeg en morsom blogg her om dagen. Det er Jamie som skriver den og navnet på bloggen er "Jamie the Very Worst Missionary". Hun og mannen er misjonærer i Costa Rica og bloggen handler om "Inappropriate remarks, embarrassing antics, and generally lame observations about living life as a Christian missionary in Costa Rica". 

Anbefaler artikkelen "Explaining Grace is, like, hard" hvor hun forteller om sitt forsøk på å forklare nåden. Så spør hun leserene om hvordan de vil forklare den og masse folk svarer. Kult. En god samtale på nett.   

Gud er kjærlighet

My understanding of the Scriptures has been made simple by the person of Christ. Christ teaches that God is love. What does that mean? What it means for me: a study of the life of Christ. Love here describes itself as a child born in straw poverty, the most vulnerable situation of all, without honor. I don't let my religious world get too complicated. I just kind of go: Well, I think I know what God is. God is love, and as much as I respond [sighs] in allowing myself to be transformed by that love and acting in that love, that's my religion. - Bono

Fra thepoachedegg.com.

En video om bønn

VM oppsummering

Etter at jeg ble pappa har jeg på merkeligvis sett mer på skisport. Det har nok noe med at poden våkner tidlig selv om det er helg. Den forskjellen finner de vel ikke ut av før de blir tweens. 

Derfor har det også vært gøy å følge med på VM her i Kollen. Men det er en stor forskjell fra verdenscupen til VM. Norge har nemlig tapetsert pallen under dette mesterskapet på en helt annen måte enn i verdenscupsirkuset (bortsett fra Bjørgen som har vunnet det meste begge steder). 

Så skjedde det utrolige: plutselig fikk min lille familie plutselig tilbud om gratisbilletter til herrestaffetten. (takk til snille onkel Jarle). Det kunne vi ikke takke nei til. Veien fra sofaen til stadioen var herlig. Det var utrolig fett å være midt oppi den gode stemingen. I tillegg kom sola frem. Vi var på gratishaugen (i vårt tilfelle stemte jo det) og satt ved den berømte Nothugbakken. Lille Filip sov seg gjennom sveitserenes gedigne bjelleklang og nordmennenes mange kubjeller. Utrolig grei unge å ha med på tur.    

Her er noen VM kåringer:

Utøver med morsomst navn: Ben Sim. 

Flotteste uttalelse fra en "ski-ekspert" som ble intervjuet på TV: Erling Jevne som svarte til reporterns mas om at Jevne burde hatt gull i Trondheim 97 fordi Mika Myllylä trolig var dopet: Mika har fått nok pes og i dag var jeg i kapellet (Holmenkollen kapell) der hørte vi en tekst om forsoning, så det syns jeg vi må holde frem i denne saken. (fritt gjengitt av meg)  

Største VM-øyeblikk: Det må nok være da jeg stod på gratishaugen og så Petter rykke i fra Hellner på Northugsletta for så å gå først i mål. 

Morsomste svenske: Ung svensk mann med ei plastikkrumpe uten på buksa hvor det stod "Northug eat this".

Øyeblikket hvor man i etterkant kommer på tjue ting man skulle ha sagt/ropt til en svenske: Da Hellner med svensk-TV på slep passerer oss på vei ned til pressesenteret.Ting vi kunne ha ropt hvis vi var "kaxiga": "Grattis med andreplass snygg-Pelle!". Men vi er jo snillekristne og gjør ikke slik. 

Mirakler med Michael

Via Korsets Seier på Twitter kom jeg over en artikkel om 21-åringen Michael som har et nett-TV program i Danmark hvor han er ute på gata for å snakke med folk om Gud og be om helbredelse for de som trenger det. Du kan se programmene på mirakler.tv eller på Facebook siden deres.   

Programmet likner et helbredelsesprogramm med samtaler, forbønn, vitnesbyrd og bønn om helbredelse gjennom kameralinsa ut til seeren på Facebook, blip.tv eller på gammeldags TV-TV.

Michael er ikke redd for å snakke med folk og han spør ofte om han kan be for dem. I program nr 2 ser det ut som han snakker mest med unge mennesker. Kanskje fordi han selv er ung. Av de klippene vi ser sier ingen nei til forbønn, men det er kanskje noen som også sier nei som ikke er med i programmet? 

Etter at Michael har bedt for dem spør han ofte om de tror på et liv etter døden. Så samtaler de. I et av innsalgene snakker han lenge med to jenter. Mot slutten av samtalen spør han om en av de har smerter, begge flirer og hun ene svarer bekreftende. Så spør Michael om det er i ryggen hun har smerter. Det svarer hun bekreftende på. Så henvder Michael seg til den andre jenta og spør om hun ikke har vondt i nakken. Og det har hun. Jentene fniser og blir helt satt ut. Michael ber for dem og smertene forsvinner. Jentene skjønner ikke hvordan han visste hvor de hadde smerter. Michael forklarer at Gud fortalte ham at han ville møte noen med slike smerter.

Det er klassisk at jeg (og kanskje andre?) blir skeptisk når jeg ser slike program. Jeg tenker med meg selv: "Er han ikke litt ung?", "Bør han ikke gjøre det i en menighetskontekst slik at menneskene kan bli fulgt opp?", "Hva hvis noen ikke blir helbredet? Vil ikke det skape sår?" "Er det ikke litt for mye fokus på Michael? Det er jo Gud som helbreder". Og sånn kan jeg fortsette.

Har det noe for seg? Det ser jo ut som om mennesker blir helbredet. Kanskje tar de valg for resten av sine liv. Og det på bakgrunn av at Michael tør å utfordre den småborgerlige passiv-kritiske kristen ånden som preger meg (og kanskje andre?). 

Ja, jeg har noen innvendinger mot programmet, men jeg vil prøve å la Michael utfordre meg. Alle er ikke evangelister som elsker å vandre på gata for å prate med folk, men vi er alle kalt inn til Gud og utsendt av han for å være vitner, "forkynne Guds rike og helbrede syke" (Luk 9,2). 

Men det er lettere å si det enn å gjøre det.       

Hverdagsmystikk: Gud kommer nedenfra

I Strek 4/2010 spørres det om hverdagen utgjør vår viktigste kontaktflate mot Gud. Tone Stangeland Kaufman har en artikkel om familie og tidebønn. Hun drar frem en forfatter (husker ikke navnet - les Strek og finn det ut) som mener å se likheten mellom klosterenes tidebønn og våkenetter med barn. 

Jeg fant dette interessant da jeg selv var midt oppi det siste da jeg begynte å lese artikkelen. Jeg sier "begynte å lese" fordi jeg ikke fikk avsluttet å lese artikkelen før nå i januar. Enten sier det noe om livet som småbarnspappa eller så sier det bare at jeg ikke har prioritert den slags. 

Uansett har jeg en romatisk drøm og håp om å møte Gud i hverdagens kjas og mas. Det er en konsetrasjonslek, men det skal være mulig å finne han mellom alt vi gjør hver dag. 

Ted talk: Reconnecting with compassion

Ikke gjør dette hjemme

Meget morsomt program fra NRK: ikke gjør dette hjemme. (Se episodene hos nrk)

For en serie dette virker å være

Her er en helt rå trailer for en TV-serie som heter Human Planet laget av BBC (hvem ellers). I traileren ser jeg at de blant annet har filmet i Mali. Artig. Håper virkelig NRK kjøper den! Har du nettlinje og sprek nok maskin bør du se den i HD...

Noe for T-banen i Oslo?

Hvordan vedlikeholde...

...kjøkkenkniver kan du lese om her. 

NYC timelaps

NYC - Mindrelic Timelapse from Mindrelic on Vimeo.

Via.

Fin vintersang

World Watch list fra Open Doors

Parkour med rulleskøyter

Mathieu Ledoux Arizona remix from Be-Mag on Vimeo.

Via.

Et kloster eksperiment

"The Monastery" var en serie som gikk på BBC2 i 2005/2006. Fem karer flytter inn hos benediktinermunkene i Worth Abbey i 40 dager. Har den gamle klosterordenen noe å tilby moderne mennesker? Nå er det filmet en oppfølger som heter "The Big Silence" og skal sendes på BBC2 nå i oktober. Her er deltagerne med på en åttedagers Ignatiansk retreat.

Her kan du se alle episodene av The Monastery. Og her kan du lese en av deltagernes "dagbok".

Første episode:

 

The Mp3 Experiment Seven

Moro. Via NRKbeta.