hotell rwanda

2 måneder etter at norge ble snudd på hodet av ol på lillehammer i 94, startet en forferdelig nedslaktning av mennesker i rwanda. i går så vi filmen hotel rwanda på helli.da. den forteller den sanne historien om hotelldirektøren Paul som hjelper over 1000 flykninger ved å skjule dem på hotellet sitt.

advarsel: (jeg brukte fet og stor skrift for å fange din oppmerksomhet - klarte jeg det?) denne posten er blitt litt lang. og jeg vet med meg selv at jeg ikke alltid gidder å lese lange bloggposter. så hvis du ikke gidder å lese fordi det er for langt så er det helt ok. denne posten skriver jeg egentlig mest for meg selv.

selv om det er en grufull historie om folkemordet, så klarer filmen å fortelle historien på en skikkelig god måte uten å bruke masse vold og bilder av de grusomme tingene som skjedde.

men en av de tingene som slår meg er hvordan verden rundt oppførte seg når hutuen gikk løs på tutsiene. alle gjorde alt de kunne for å redde sine statsborgere men nesten ingen turdde å gjøre noe med selve krisen. I FN diskuterte de bare om de skulle kalle det et folkemord eller ikke. og saken fikk nesten ingen dekning i media. det sære var at jeg var i afrika da det skjedde. rart å tenke på.

hvis du vil lese mer om det så har engelsk wikipedia mye info. og på www.rwandainitiative.ca ligger masse transkrifter fra en forelesningsrekke med fokus på folkemordet og media som ble holdt på 10 årsdagen for folkemordet. der kan du lese keynoten (pdf) til blant annet han som var øverste leder for fn-styrken i landet på den tiden.

inntrykk
ibegynnelsen av konflikten snakker paul (hovedpersonen) med en tv-reporter om at det er bra at verden får se hva som skjer i landet slik at de kan reagere og gjøre noe. så sier reporteren: I think if people see this footage, they'll say Oh, my God, that's horrible. And then they'll go on eating their dinners. (flere sitater fra filmen.)

og det er sånn det er også. jeg gjør det samme. for det er en mekanisme som slår til. vi klarer ikke å forholdet oss til alt det vonde i verden, derfor blokkerer vi ting ute. men jeg må skjerpe meg.

men hva kan vi gjøre med all den uretten som har skjedd og som forsatt skjer i verden? her er noen forslag som jeg kom på i farten (har du flere?): snakke med Gud om det. snakke med folk om det som har skjedd og som skjer. se filmer som handler om slike viktige ting. lese blogger og flere aviskilder for å lære noe om hele bildet (hvis det går an?). kritisere koloniveldet. kritisere myndigheter og land som undertrykker og ikke gjør noe med kriser i verden i dag. sende protestmailer. skrive under på protestlister. melde oss inn i en eller annen organisasjon som jobber for fred, rettferdighet, miljøvern, bistand eller misjon.