Jeg har blitt fortalt at franskmenn ofte kan være spydige og hovmodige i forhold til folk som henvender seg til dem på andre språk enn fransk. De har på en måte en holdning om at "snakker du ikke fransk så gidder jeg ikke å prate med deg". Selv har jeg ikke opplevd dette før nå.
Margrethe og jeg befant oss på Charles de Gaulle flyplass på vei hjem fra Mali. Vi hadde nettopp kommet med nattflyet og var på vei innover i en terminal for å finne en kafé vi kunne spise frokost på. Vi rotet oss litt bort og gikk mot en trapp som førte opp til terminal 2A. Foran oss gikk det ei amerikansk jente. Hun virket også litt forvirret og henvendte seg på engelsk til en sikkerhetsvakt som stod der. Han svarte med en morsk mine på fransk til henne. Han spurte henne om hvor hun kom fra og hvor hun skulle. Han ville også se billetten hennes. Da hun gir han en gammel billett som ikke gjelder, blir han sur og kjefter på henne. Hun blir mer og mer usikker og flau samtidig som hun prøver å finne riktig billett. Sikkerhetsvakten snakker med høy stemme og henvender seg på en måte til alle rundt seg.
Etter hvert sender han jenta vekk og jeg henvender meg til han på fransk. Da begynner han å prate engelsk til meg. For en dust. Selvfølgelig kan han engelsk. Han roser meg fordi jeg prøver å snakke fransk til han. Jeg kontrer og spør hvorfor han måtte hakke på den amerikanske jenta. Han sier at han kjenner disse folkene (les: amerikanere) og at de ikke fortjener noe. Han mener de er blærete og tror de bare kan gjøre som de vil. Ja, ja han om det.
Han jobber på en internasjonal flyplass og man må da kunne snakke engelsk og få et høflig svar tilbake. Heldigvis er de fleste franskmenn mange hakk hyggeligere enn denne sikkerhetsvakten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar