Til jul fikk jeg boken "På vegne av venner" skrevet av Kristoffer Schau. Denne mannen har gjort mye rart og det virker som han har mange kreative prosjekter i hodet sitt. Heldigvis kommer noen ut og noen av disse blir særs vellykkede syns jeg. Se f.eks halvtime.no. Boken jeg fikk til jul er også i denne kategorien.
Når en person dør og ikke har noen pårørende er det kommunene som tar seg av begravelsen. Da settes det inn en dødsannonse som underskrives "på vegne av venner". Schau begynner å gå i slike begravelser og bisettelser (kan du forskjellen på dem?). Motivasjonens hans er at noen bør stille opp. Ingen fortjener at det er tomt i begravelsen deres. Boken ligner på en dagbok og gir hans refleksjoner fra begravelsene. Det er interessant å lese hva som rører seg i toppen hans og hva han tenker om prestene (fordi jeg skal jobbe med dette...). Han liker spesielt de som virkelig gjør en innsats for å ha en verdig begravelse selv om det bare er to personer til stedet i kirken. Det skulle bare mangle at de gjorde sitt beste. Folk fortjener det beste selv etter at de er døde.
Dagbladet Magasinet hadde en artikkel om noe av det samme temaet forrige helg. Artikkelen kan leses på nett. Den anbefales. Det er trist at mennesker lever og dør alene i Oslo i dag. Det er mye ensomhet. Noe av denne ensomheten traff jeg også da jeg var i praksis på Ullevål sykehus i høst. Mange mennesker savner virkelig noen å prate med.
Alt dette får meg til å tenke: kjenner jeg noen som trenger én å prate med? Hva kan jeg gjøre for å minske ensomheten i byen?
Da kommer jeg på at mine besteforeldre på over 80 år er besøksvenner hos Røde Kors. Det kan jeg også bli! Ellers har Oslo mange frivillighetssentraler rundt i bydelene. De har til og med en her på Bøler.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar