Jeg har hatt KLT (kristen livs tolkning) forelesning på MF i dag og da får man mange tanker. Vi snakket om tro og rettferdiggjørelse. Med vekt på at vi kan ikke gjøre oss fortjent til frelse. ”En kan si det slik at vi ikke frelses fordi vi tror, men ved at vi tror.” (Sannes). Og i den norske kirke har vi en del skrifter om hva vi tror på. Og en av tekstene der heter: ”den augsburgske trosbekjennelse” (fra nå av kalt CA). Den ble mekka av Luther og folka hans i Augsburg. Og der står det veldig bra om mange ting med kirke osv. Blant annet i den 6. artikkelen så står det om tro og nåde: ”Like ens lærer de (kirkene) at denne tro bør bære gode frukter, og at en må gjøre gode gjerninger som er pålagt av Gud , fordi Gud vil det, ikke for at vi skal stole på at vi ved disse gjerninger skal fortjene rettferdiggjørelse (nåde) overfor Gud.” Også er det en gammel kirkefar, Ambrosius, som sier: ”Dette er fastsatt av Gud, at den som tror på Kristus, er frelst uten gjerning, ved troen alene, idet han uten vederlag tar i mot syndsforlatelsen.”
Senere på dagen så satt jeg å diskuterte dette med Nicolai og Karoline i helli.da kafeen. Og Niccis mente at troen burde følges opp av gjerning. At en tro uten gjerning ikke er no bra. Jeg og Karro var jo helt enige i det. For det er en dobbelthet her som vi må prøve å fatte. At vi ikke kan gjøre noe for å fortjene nåden, men samtidig så ønsker Gud at vi skal gjøre gode ting mot hverandre. Så vi kan ikke gjøre en dritt selv for å bli mer "kristne" også samtidig så ønsker Gud at vi skal gjøre gode ting mot hverandre. Vanskelig å fatte? Ja, det er det. Hva syns du? Kommenter om du vil.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar