Film: Invictus

Jeg så filmen Invictus på kino i går. Den handler om Sør-Afrika, Nelson Mandela og rugbylaget Springboks (springbukkene). Sør-Afrika og Mandela har en spennende og trist historie. Vi har mye å lære av den mannen. Spesielt om tilgivelse og forsoning. For det var ikke bare de hvite som skapte problemer etter opphevelsen av apartheidet. De svarte hadde store problemer med å leve sammen med de hvite. Det er ikke så rart slik som de var blitt behandlet.

I en scene i filmen hvor sjefen for livvaktene klager til Mandela fordi fire hvite livvakter skal være en del av staben, sier Mandela at "forsoningen starter her". Videre forsatte forsoningen med å bruke rugbylaget for å samle nasjonen. Slutten av filmen blir litt vel klissete og rugbyfisert i det finalen i rugbymesterskapet spilles i Sør-Afrika.

Som en leder var/er Mandela et forbilde. Han så alle rundt seg, han lærte fort navene deres og han klarte å inspirere folk.

Jeg liker Morgan Freeman og i denne filmen gjør han et godt portrett av Mandela. Jeg liker Clint Eastwood og han har nok en gang laget en se verdig film.

Se trailer.

Er rådyr farlige?

På vei til t-banen går jeg hver dag gjennom et skogholt. På onsdag stod det ei jente i et stikryss og så litt redd ut. Hun pekte nedover stien og spurte: "Er rådyr farlige?". Jeg så mot der hun pekte og så en flokk rådyr nedi bakken. Hun fortsatte: "ja, for de er jo så mange". Jeg mumler frem at "de flytter seg når du går mot dem", så fortsatte jeg på min sti. Jenta stod rådvill før hun gikk etter meg istedet for å gå ned stien mot rådyrene. Jeg fniste i skjegget og fikk en morsom start på dagen.

Er det sånn man blir av å vokse opp i Oslo? Det er rart for det er ganske mye rådyr her på Bøler og de er jo egentlig ganske redde oss mennesker.

Misjonsandakt

Jeg var på den kristne skolen Ryenberget i dag for å snakke om Kamerun, NMS, Jesus og sånt. Hadde ca 15 min på meg til å si noe vettugt for alle barna fra 1. til 10. klasse. Utfordrende! Fokuserte på at de beste til å bringe Guds misjon videre i Kamerun er de kristne kamerunerne. Og de beste til å gjøre det i Norge er oss. (Men det ikke dermed sagt at man ikke skal krysse nasjonale grenser for å drive med misjon).

Deretter fortalte jeg historien om at for 80 år siden bygde de norske misjonærene den gamle stasjonskirken i Ngaoundere. Den lignet helt på en norsk korskirke med kirketårn, buede vinduer og en altertavle hvor det var avbildet en hvit europeisk utgave av Jesus.

I dag har de kristne kamerunere (ved hjelp av glade givere i mange land (men de har selv hugget ut steinen til kirken)) bygget et større kirkebygg. Det gamle ble for lite. Det nye bygget er formet som en halvsirkel og har en altertavle som er laget av lokale kristne kamerunske kunstnere. Der er Jesus avbildet som en kameruner. Han er ikke en fremmed lenger, men han er blitt en bror.

Etter opplegget mitt ble jeg med i en musikktime som Daniel Waca hadde. Han er fra Kamerun og er nå bosatt med kone og barn her i Norge. Han er en rev på trommer og fikk alle barna til å danse. Festlig! Selv måtte jeg være med på de sangene fra Kamerun som jeg kunne. Fikk også utfordret den norske dansefoten.

Må si at barna på Ryenberget er veldig kule og høflige.