Jeg fant en gammel bloggpost jeg aldri la ut. Men her kommer den:
Hadde en prest også dukket opp på Pandora for å misjonere for lokalbefolkningen, så ville filmen Avatar vært en komplett kritikk av 1800- og 1900-tallets imperialistiske kolonialisme og misjon.
Det kunne vært spennende å sett hvordan de ville fremstilt en slik situasjon. Jeg ser for meg at kolonitiden var slik som i Avatar. At kolonistene var oppdelt i flere grupper. En gruppe var ute etter å finne råvarer og ressurser uten å sky noen midler. En annen skulle beskytte denne første gruppen. Gruppen som mangler i Avatar er de som skal ta vare på de reisendes tro. Her kunne man fremstilt en gjeng religiøse ledere som ser misjonspotensiale hos Na'viene. De har jo en usivilisert tro og trenger å hjelpes ut av uvitenheten. Slik ble mye kristen misjon drevet i begynnelse.
I dag har man lært. Mange afrikanske teologer hevder at afrikanske tradisjonelle religioner er en kontinuitet av Guds skapelse og åpenbaring. Derfor søker de å ikke fjerne all tidligere tradisjonell tro, men peke på at den guden de ofrer til er den kristne Gud åpenbart i Bibelen og at gjennom hans sønn Jesus død trenger de ikke lenger å ofre for å oppnå godvilje med Ham. Dette er en vanskelig oppgave. Noen forsøk ender i synkretisme, men jeg tror det likevel er viktig å jobbe med. Gud kom ikke til Afrika med de hvite, han har vært der fra tidenes morgen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar