En liten smakebit fra min barndom

A part of my childhood from Kristian Nesbu Vatne on Vimeo.

Det er filmet med 8mm kamera av mine foreldre og så har farfar spilt det over på DV-kassetter. Han satte bare opp smalfilmapparatet med et filmkamera på stativ foran og filmet det av lerretet, så lyden er fra apparatet. Deretter klippet jeg sammen denne snutten.

Bilderedigering på nett 2

For et par år siden tipset jeg om bilderedigering på nett. Den tjenesten het Pixlr. Nå vil jeg anbefale en annen tjeneste som jeg ofte bruker på skolen osv. Picnik heter den og er meget god. Så god at Google har kjøpt/støvsuget dem opp. Picknik har også samarbeid med Flickr, noe som betyr at du kan redigere bildene i Picnik fra Flickr sine sider.

Til søk etter bilder på Flickr med en CC-lisens (en lisens som gjør at du kan bruke bildet med forutsetning av at du følger lisensens innhold) vil jeg anbefale Compfight. Slik finner jeg gode illustrasjons bilder jeg kan bruke på ungdomsarbeid.no.

Oppstandelsen

Resurrection: Rob Bell from The Work of Rob Bell on Vimeo.

Misjonsbefalingen i nytt språk

Misjonsbefalingen for generasjon-twitter: RT @kristinlita Eg vil at de no skal begynne å RT-e alt eg har sagt, så alle i heile verda etter kvart blir mine follaoerz. #sondagsskolen

Arnfinn på norske talenter

Dette er en av gutta som danset mye i Storsalen. Fet opptreden han har her.

#Sondagsskolen

I går var hashtag'en (emneordet) #sondagsskolen vært den tredje mest brukte på den norske delen av Twitter. Grunnen er nok at kristinlita har hatt søndagsskole for folket og fortalt om hva som skjedde med Jesus på langfredag. Hun har visst et prosjekt med å fortelle bibelhistorier på en kortfattig og underholdende måte. Nå i påsken en er det spesialsending og hun tar for seg hver dag det skjer noe i påskehistorien. Folk likte visst dette og har anbefalt henne til andre på followfriday (#ffnor).

Internett er rart. Det virker som om Twitter kan funke for å formidle det gode budskapet. Samtidig gjør hun det på en litt humoristisk måte som kanskje er ment å fleipe med det gamle søndagsskole konseptet. Så det kan hende det ikke hadde funket hvis man gikk seriøst inn for dette og skulle prøve å evangelisere ved å fortelle påskeevangeliet.

Påske

Hvorfor er påsken gul?

Udrag fra dagens undervisnig

I dag lærte jeg om Latin-Amerika på skolen. Jeg lærte om historien til de innfødte og om da kolonistene kom og "oppdaget" landet. Jeg fikk lyst til å se filmen "Mission". Visste du at da landene i Latin-Amerika fikk sin uavhengighet på begynnelsen av 1800-tallet så var det de europeiske emigrantene som fikk sin frihet, mens urbefolkningen forsatt levde under herredømme til disse. Dette til forskjell fra uavhengigheten i India (1949) og landene i Afrika (rundt 1960).

Latin-Amerika ble regnet som et kristent land på misjonskonferansen i Edinburgh i 1910 (det er jubileum i år). Senere viste dette seg langt fra sannheten. Mange blandet kristen tro med lokal gudetro. For et par år siden var en norsk misjonær på en kirkegård hvor det stod en statue av Jomfru Maria. Rundt statuene var det ofret alt fra øl til mat og tjue mennesker stod rundt og kastet besvergelser på sine fiender. Dette er bare et av mange eksempler på blandingen av tro.

Samuel Escobar er en teolog og missiolog fra Peru og har skrevet en av pensumbøkene våre. Han kritiserer den vestlige kirke ganske heftig, spesielt DAWN, naturlig kirkevekst og alle andre programmer som har kvantitative mål enten i antall kristne, antall menigheter, penger osv.

Hans eget forslag er et holistisk missionalt opplegg som er mer kvalitativt og lokalt forankret. Men han kritiserer sitt eget opplegg for å være for lite systematisk. Kanskje ikke en organisk bevegelse er så lett å systematisere?

Gleder meg til å lese og lære mer om misjon og kirke i Latin-Amerika.

Jeg lærte også av min medstudent fra Myamar (Burma) at ved soloppgang på første påskedag så feirer hans menighet gudstjeneste ved en kirkegård. Etterpå har de gudstjeneste med dåp i kirkebygget sitt.

Denne filmen ser interessant ut

Statusen for internett

JESS3 / The State of The Internet from JESS3 on Vimeo.

OkGo-This Too Shall Pass

Film: Invictus

Jeg så filmen Invictus på kino i går. Den handler om Sør-Afrika, Nelson Mandela og rugbylaget Springboks (springbukkene). Sør-Afrika og Mandela har en spennende og trist historie. Vi har mye å lære av den mannen. Spesielt om tilgivelse og forsoning. For det var ikke bare de hvite som skapte problemer etter opphevelsen av apartheidet. De svarte hadde store problemer med å leve sammen med de hvite. Det er ikke så rart slik som de var blitt behandlet.

I en scene i filmen hvor sjefen for livvaktene klager til Mandela fordi fire hvite livvakter skal være en del av staben, sier Mandela at "forsoningen starter her". Videre forsatte forsoningen med å bruke rugbylaget for å samle nasjonen. Slutten av filmen blir litt vel klissete og rugbyfisert i det finalen i rugbymesterskapet spilles i Sør-Afrika.

Som en leder var/er Mandela et forbilde. Han så alle rundt seg, han lærte fort navene deres og han klarte å inspirere folk.

Jeg liker Morgan Freeman og i denne filmen gjør han et godt portrett av Mandela. Jeg liker Clint Eastwood og han har nok en gang laget en se verdig film.

Se trailer.

Er rådyr farlige?

På vei til t-banen går jeg hver dag gjennom et skogholt. På onsdag stod det ei jente i et stikryss og så litt redd ut. Hun pekte nedover stien og spurte: "Er rådyr farlige?". Jeg så mot der hun pekte og så en flokk rådyr nedi bakken. Hun fortsatte: "ja, for de er jo så mange". Jeg mumler frem at "de flytter seg når du går mot dem", så fortsatte jeg på min sti. Jenta stod rådvill før hun gikk etter meg istedet for å gå ned stien mot rådyrene. Jeg fniste i skjegget og fikk en morsom start på dagen.

Er det sånn man blir av å vokse opp i Oslo? Det er rart for det er ganske mye rådyr her på Bøler og de er jo egentlig ganske redde oss mennesker.

Misjonsandakt

Jeg var på den kristne skolen Ryenberget i dag for å snakke om Kamerun, NMS, Jesus og sånt. Hadde ca 15 min på meg til å si noe vettugt for alle barna fra 1. til 10. klasse. Utfordrende! Fokuserte på at de beste til å bringe Guds misjon videre i Kamerun er de kristne kamerunerne. Og de beste til å gjøre det i Norge er oss. (Men det ikke dermed sagt at man ikke skal krysse nasjonale grenser for å drive med misjon).

Deretter fortalte jeg historien om at for 80 år siden bygde de norske misjonærene den gamle stasjonskirken i Ngaoundere. Den lignet helt på en norsk korskirke med kirketårn, buede vinduer og en altertavle hvor det var avbildet en hvit europeisk utgave av Jesus.

I dag har de kristne kamerunere (ved hjelp av glade givere i mange land (men de har selv hugget ut steinen til kirken)) bygget et større kirkebygg. Det gamle ble for lite. Det nye bygget er formet som en halvsirkel og har en altertavle som er laget av lokale kristne kamerunske kunstnere. Der er Jesus avbildet som en kameruner. Han er ikke en fremmed lenger, men han er blitt en bror.

Etter opplegget mitt ble jeg med i en musikktime som Daniel Waca hadde. Han er fra Kamerun og er nå bosatt med kone og barn her i Norge. Han er en rev på trommer og fikk alle barna til å danse. Festlig! Selv måtte jeg være med på de sangene fra Kamerun som jeg kunne. Fikk også utfordret den norske dansefoten.

Må si at barna på Ryenberget er veldig kule og høflige.

Misjon og kultursalat

Etter 5 år på MF har jeg endelig fått lov til å velge mitt første valgfag. Whe-hey! (jeg har kanskje fått velge noen småfag innimellom men det tells ikke) Og da valgte jeg et misjonsfag.

I klassen min er vi folk fra Kenya, Etiopia, Tanzania, Burma og jeg som den eneste fra Norge. Det er gøy. Forelesningen forrige uke handlet om interkulturell hermeneutikk og kommunikasjon over kulturgrenser. Foreleseren spurte om vi hadde noen eksempler der vestlige misjonærer hadde tråkket i kultursalaten og min kenyanske medstudent var raskt oppe med hånden for å dele en historie.

Det var nemlig en engelsk (tror jeg) misjonær som hadde komme for å jobbe med hennes kirke i Kenya. Denne misjonæren hadde et litt spesielt kjæledyr; nemlig en slange. I den kenyanske kulturen er slangen symbol på dårlige ting og er forbundet med trolldom. Derfor ble folk ganske forferdet over denne mannen og folk fikk ikke respekt for han. Heldigvis tok de lokale prestene en prat med han og han ble nødt til å finne seg et nytt husdyr.

Det finnes nok drøssevis med kulturelle tabber som er gjort av misjonærer og andre som har prøvd å kommunisere over kulturgrenser. Vi kan nok aldri helt klare å unngå det men vi bør streve mot å forstå mer av folks kultur og verdensbilde.

Et annet spørsmål er om det går an å strippe vårt gode budskap for all vår kultur når vi skal prøve å forkynne evangeliet til andre? Og er det et mål?

Tankevekkere

Til jul fikk jeg boken "På vegne av venner" skrevet av Kristoffer Schau. Denne mannen har gjort mye rart og det virker som han har mange kreative prosjekter i hodet sitt. Heldigvis kommer noen ut og noen av disse blir særs vellykkede syns jeg. Se f.eks halvtime.no. Boken jeg fikk til jul er også i denne kategorien.

Når en person dør og ikke har noen pårørende er det kommunene som tar seg av begravelsen. Da settes det inn en dødsannonse som underskrives "på vegne av venner". Schau begynner å gå i slike begravelser og bisettelser (kan du forskjellen på dem?). Motivasjonens hans er at noen bør stille opp. Ingen fortjener at det er tomt i begravelsen deres. Boken ligner på en dagbok og gir hans refleksjoner fra begravelsene. Det er interessant å lese hva som rører seg i toppen hans og hva han tenker om prestene (fordi jeg skal jobbe med dette...). Han liker spesielt de som virkelig gjør en innsats for å ha en verdig begravelse selv om det bare er to personer til stedet i kirken. Det skulle bare mangle at de gjorde sitt beste. Folk fortjener det beste selv etter at de er døde.

Dagbladet Magasinet hadde en artikkel om noe av det samme temaet forrige helg. Artikkelen kan leses på nett. Den anbefales. Det er trist at mennesker lever og dør alene i Oslo i dag. Det er mye ensomhet. Noe av denne ensomheten traff jeg også da jeg var i praksis på Ullevål sykehus i høst. Mange mennesker savner virkelig noen å prate med.

Alt dette får meg til å tenke: kjenner jeg noen som trenger én å prate med? Hva kan jeg gjøre for å minske ensomheten i byen?

Da kommer jeg på at mine besteforeldre på over 80 år er besøksvenner hos Røde Kors. Det kan jeg også bli! Ellers har Oslo mange frivillighetssentraler rundt i bydelene. De har til og med en her på Bøler.

Cowboyfrokost

Lørdag er dagen for cowboyfrokost.

Kvinnene i Afrika

Det er kvinnene i Afrika som får hjulene til å gå rundt. Uten dem ville kontinentet vært helt ute å kjøre.

Mali

M og jeg hadde en utrolig lang og deilig ferie i Mali fra romjula og til forrige helg. Vi besøkte mine foreldre som bor og jobber der. Tok en haug av bilder og har lagt ut noen på Flickr.

Mali er et utrolig vakkert land og det finnes gode fotomotiver bak hver busk og sving. Lyset er aller vakrest om morgenen og i skumringen. Bildet under er tatt mens mamma og pappa rei på kameler. Vi hadde prøvd først og satt å chilla, mens vi så på solen gå ned. Da kom kamelmannens kone forbi med sin lille unge.

Frekke franskmenn

Jeg har blitt fortalt at franskmenn ofte kan være spydige og hovmodige i forhold til folk som henvender seg til dem på andre språk enn fransk. De har på en måte en holdning om at "snakker du ikke fransk så gidder jeg ikke å prate med deg". Selv har jeg ikke opplevd dette før nå.

Margrethe og jeg befant oss på Charles de Gaulle flyplass på vei hjem fra Mali. Vi hadde nettopp kommet med nattflyet og var på vei innover i en terminal for å finne en kafé vi kunne spise frokost på. Vi rotet oss litt bort og gikk mot en trapp som førte opp til terminal 2A. Foran oss gikk det ei amerikansk jente. Hun virket også litt forvirret og henvendte seg på engelsk til en sikkerhetsvakt som stod der. Han svarte med en morsk mine på fransk til henne. Han spurte henne om hvor hun kom fra og hvor hun skulle. Han ville også se billetten hennes. Da hun gir han en gammel billett som ikke gjelder, blir han sur og kjefter på henne. Hun blir mer og mer usikker og flau samtidig som hun prøver å finne riktig billett. Sikkerhetsvakten snakker med høy stemme og henvender seg på en måte til alle rundt seg.

Etter hvert sender han jenta vekk og jeg henvender meg til han på fransk. Da begynner han å prate engelsk til meg. For en dust. Selvfølgelig kan han engelsk. Han roser meg fordi jeg prøver å snakke fransk til han. Jeg kontrer og spør hvorfor han måtte hakke på den amerikanske jenta. Han sier at han kjenner disse folkene (les: amerikanere) og at de ikke fortjener noe. Han mener de er blærete og tror de bare kan gjøre som de vil. Ja, ja han om det.

Han jobber på en internasjonal flyplass og man må da kunne snakke engelsk og få et høflig svar tilbake. Heldigvis er de fleste franskmenn mange hakk hyggeligere enn denne sikkerhetsvakten.

Deadline

Mattradisjoner

I min familie har julematen endret seg etter hvilket land vi har bodd i. Da jeg vokste opp i Kamerun gikk det mye i kalkun. Da vi flyttet hjem til Norge var det pinnekjøtt som ble det-store-julemåltidet. Dette fordi min far er fra Ålesund (hvor de spiser ribbe av sau) og min mor er fra Fredrikstad (der de spiser ribbe av gris). Men mamma liker ikke så godt ribbe av gris, derfor ble det pinnekjøtt.

Men vi spiste ikke bare pinnekjøtt. I tillegg hadde vi en fantastisk pølse som heter Vigramør (sjekk ut nettsiden...). Den blir laget på ei øy utafor Ålesund og selges bare der oppe. Derfor sendte alltid farmor Vigramør i posten ned til oss. Så viktig var denne pølsa. Du skjønner hva jeg mener hvis du smaker den. Den slår Gilde og alle andre julepølser ned i gamasjene!

Nå er mamma og pappa i Mali og Margrethe og jeg skal feire jul her i Oslo fordi begge skal jobbe. Det betyr at det er jeg som må stelle i stand julemåltidet. (ja, for etter lengre diskusjoner har vi kommet frem til at i familien Nesbu Vatne skal julemiddagen bestå av pinnekjøtt, vigramør osv. Mens fruens julemiddag, som er en helt spesiell julegrøt, skal serveres lille julaften).

Pinnekjøtt er det lett å skaffe i Oslo, så det er i boks. Men hva med Vigramøren? Min farmor begynner å bli gammel så jeg har tenkt at vi kanskje må finne et alternativ til denne ordningen med at hun sender Vigramøren i posten. Derfor søkte jeg litt på Internettet og fant at det faktisk er en butikk i Oslo som selger Vigramør! (sier de i hvert fall på vigramor.no) Den heter Fenaknoken og ligger i Tordenskjoldgate 12 i Sentrum.

Neste uke skal jeg straks ned dit for å skaffe meg et par kilo med deilig Vigramør. For julemiddagen blir ikke det samme uten. Samtidig blir det kanskje ikke så eksklusivt og spesielt når jeg ikke lenger trenger å få Vigramøren sendt i posten.

Gudstjenestespill til Wii

A family shouldn’t have to wait until Sunday to worship the Lord. Now you can go to church every day without leaving your home. Participate in more...

Fra MassWePray.com.

Gullkorn:
"Jo, mer du spiller, jo flere nådepoeng får du."

What If Jesus Meant All That Stuff?

Shane Claiborne er en gal Jesus etterfølger (det er positivt ment). Han har skrevet flere bøker om å være en radikal Jesus etterfølger, han har ikke helseforsikring og han lever i et hippie kollektiv i USA. Alt i alt er han en veldig spennende mann som har en litt annen stemme en mange i vår evangeliskkristnevestligeboble.

18. november skrev han en artikkel for det amerikanske bladet Esquire. Det kan vel sies å være et blad med en lett blanding av damer, drinker, popkultur og annet som hippe, kule menn er opptatt av.

Slik starter han artikkelen sin:

To all my nonbelieving, sort-of-believing, and used-to-be-believing friends: I feel like I should begin with a confession. I am sorry that so often the biggest obstacle to God has been Christians. Christians who have had so much to say with our mouths and so little to show with our lives. I am sorry that so often we have forgotten the Christ of our Christianity.

Forgive us. Forgive us for the embarrassing things we have done in the name of God.

Så sant så sant. Ofte er det største hinderet for at et menneske skal komme til tro på Gud alle de kulturelle greiene som vi kristne har laget. Det blir nesten slik at først må en person komme over den kulturelle kristengrøften, for så å bli kristen. (Fra Frost og Hirsh, The Shaping of Things to come)

Jeg syns det er kult av Shane å åpne artikkelen sin med å be om tilgivelse for alt det vi kristne har gjort i Guds navn. Minner meg om det Donald Miller og noen venner gjorde på et universitet i USA. De satt opp en skriftebod og tilbøy skrifting. Ikke at andre skulle bekjenne synder (selv om det også er bra) men at de kristne, på vegne av alle kristne, skulle bekjenne synder gjort i Guds navn. Da folk skjønte hva det var ble det lang kø og masser av folk ble berørt av disse folkenes ærlighet. (Fra boken Blue like Jazz).

Sjonglering

via

Gigantisk gakk

Steike så kul! Flere bilder på denne sida. (via)

Oppdatering:
Det er visst et prosjekt (surprise). Rubber Duck prosject 2009:

The Floating Duck knows the political border doesn't exist around the world.

And the Duck has healing power to relieve world tension.
So people of all generations will accept him gently and friendly.

Since 2007 the Rubber Duck has floated around the world.
It pops up in different countries from France to Brazil and from The Netherlands to Japan.

The Rubber Duck is a project of the Dutch artist Florentijn Hofman,
more information on the duck's travels,
please visit www.florentijnhofman.nl

Upp, gledjest alle

Vet det er litt tidlig, men Sissel og Odd har laget en juleplate hvor blant annet salmen "Upp, gledjest alle" er med. Thomas Kingo har skrevet den og Odd har laget en ny melodi. Den er fin og bør brukes i kirken. Og teksten er bra: "For Jesus han er no so nær, Og vil, daa han oss heve kjær, Uti vaart Kjøt seg klæda." Det er det julen handler om, at Gud slo opp sitt telt her på jorden (jmf Joh 1,14).

Upp, gledjest alle, gledjest no

Med Fagnad, Fred og heilag Ro

I Herren, dykkar Gleda!

For Jesus han er no so nær

Og vil, daa han oss heve kjær,

Uti vaart Kjøt seg klæda.

Burt Sorg og Saknad or vaart Sinn!

Guds Gleda lata me no inn,

At me kann Jesus fagna

Med Bøn og Hjartans Takk og Tru.

Med honom skal i Fred me bu,

Og Gleda aldri tagna.

Gud, lat din Fred, som høgre er,

Enn Hug og Vit kann fata her,

Vaart Hjarta vel faa vara

I Kristus Jesus, at me maa

So stor ei Jolegleda faa,

Som aldri burt maa fara!

Teksten ble funnet på Ivar Aasen Tunet.

Epic jumbotron dance

(via)

Syke triks

(via)

Basehopping med vingedrakt

wingsuit base jumping from Ali on Vimeo.

Til dere som bor i utkantstrøk med dårlig internettlinjer (les: malifarerne) -beklager alle videoene i det siste. Men jeg kan jo beskrive litt om hva som skjer i denne videoen. Vi ser en gjeng som basehopper med vingedrakter i Møre og Romsdal. Det medfører at de kan fly ved siden av fjellvegger osv. Ganske spektakulært. Det skulle dere ha sett...

How to Worship

(via)

Den norske humoren

Høstbåling

Mer på Flickr.

The Crack house

"Finding Jesus in the Crack house" er en bra artikkel på relevantmagazine.com.

Et veldig godt sitat fra artikkelen:
"But then again, the body of Christ is supposed to be transformational, not comfortable."

Fjerning av lysreklametårn

Endelig blir disse stygge lysreklametårnen borte i Oslo.

Fra stans.no:
"Byrådet i Oslo har framforhandlet avtale med Hafslund og JCDecaux om at kommunen skal overta lysreklametårnene som har skjemmet byen siden 2005. Kommunen betaler 40 millioner kroner for tårnene (og får gatebelysningen på kjøpet). Dette er mye penger som fellesskapet helst skulle brukt til andre oppgaver. Utgiften kunne enkelt vært unngått dersom Oslo Kommune ikke hadde gitt tillatelse til å sette opp lysreklamen. Vi håper at Oslo og andre kommuner trekker lærdom av saken: ikke inngå reklameavtaler i det offentlige rom."

Tusen spørsmål

A Thousand Questions from Nick Jones on Vimeo.

(via)

Harry Hole ARG, mafia og fest på Stratos

I det siste har jeg vært med på noe sært og nerdete på internett. Jeg liker nye ting på nett. En dag i begynnelsen av september så jeg denne artikkelen på db.no (via twitter). "Harry Hole er forsvunnet". I forbindelse med utgivelsen av den nye boka til Jo Nesbø, har forlaget og et reklamebyrå stelt i stand en ARG (alternative reality game). Mottoet i et sånn "spill" er: "this is not a game".

Historien var at to venner av Harry, Øystein og Rakel, trengte hjelp fordi Harry var bortført. De hadde derfor opprettet en blogg (savnet-harryhole.com) hvor de spurte om hjelp fra hvem-det-måtte-være. Etterhvert viste det seg å være en meget komplisert sak med kinesisk mafia, groteske mordere og 7 nøkler som måtte løses for å kunne se "The Files" (mafiaens hemmelige papirer) som Harry hadde gjemt på ettrygtsted.com.

Siden jeg liker veldig godt bøkene om Harry Hole, var dette noe som tiltrakk min oppmerksomhet. I starten var jeg bare tilskuer, men etterhvert ble jeg sugd inn i denne kodeknekkerverdenen. Derfor ble mangt en time brukt på å lete etter nye spor i saken. Og steike så gøy det var.

Eksempel på en av kodene som måtte løses:

Bildet er fra Finn-annonsen for Harrys leilighet.

Løsningen på denne oppgaven var: George Orwell sin bok 1984 som angav året, klokka stod på 16.35 for i år 1635 gikk Frankrike til krig mot Spania og kua skulle peile oss inn på at "dommeren er en ku". Svaret var altså navnet på dommeren i VM-finalen mellom Spania og Frankrike i 1984. Vi fikk vite i ettertid at tilsammen hadde vi tastet 13000 gale passord på ettrygtsted.com.

For å avslutte hele dette opplegget så skulle Rakel og Øystein arrangere en fest for oss hjelpere. Festen skulle holdes på utestedet Stratos, og tilfeldigvis skulle det også være en boklansering der samtidig. En uke før slutt, ble det også sagt at det skulle trekkes ut en vinner blant de mest aktive. Det var også planlagt slik at "The Files" skulle leveres tilbake til den kinesiske mafiaen i bytte mot Harry Hole. Margrethe og jeg troppet opp på Stratos, og rundt et bord samlet Harrys redningsmenn seg.



Så startet showet. En skuespiller (han som spilte Jarle i Åpen Post) spilte Øystein, og gikk gjennom historien. Deretter kom mafiaen med HH (som ble spilt av skuespiller Henrik Mestad), og byttet til seg "The Files". Happy ending altså. Deretter ble vinneren av konkurransen kåret (det ble Cathrinemor). Og førti av oss andre fikk en signert utgave av Panserhjerte. Ikke dumt.

Det har vært veldig kult å se hvordan et fellesskap av mennesker kan løse ting sammen på nett. Flere kommenterte at "nå tar vi og løser Orderudsaken". Så tips til KRIPOS er å sette opp slike sider, gi fakta og funn, for deretter å slippe folk løs...:-)


Her kan du se video fra boklanseringen.
På kreativtforum.no kan du lese mer om folka som laget ARG'en.

Validation - en kortfilm

(via)

The Message

Et vers fra salme 145 i The Message (en engelsk bibelutgave oversatt til dagligdags engelsk).

David sier til Gud:
Your kingdom is a kingdom eternal;
you never get voted out of office.

Forøvrig er det verdt å sjekke ut mannen bak The Message. Da mener jeg ikke Gud (selv om det også er verdt å sjekke Ham ut), men Eugene H. Peterson. Her er et halvtimes intervju med fyren hvor han blant annet må svare på hans tilknytting til U2. Det har seg nemlig slik at Bono er fan av Peterson og under en U2-turné i statene inviterte Bono ham til en konsert, men Peterson avslo tilbudet. Han holdt nemlig på å jobbe med Jesajaboken og hva er vel mer spennende en det?. Sa jeg at han er 77 år gammel?

Han er også opptatt av at vi kristne, og spesielt kristne ledere, må lese flere romaner. For han mener at fortellingene er superviktige. Det er så viktig at han mener prestestudiet burde inneholde 2 år med litteratur lesning. Folk må lære å lese fortellinger. Og han skulle helst sett at vi ordinerte poeter og forfattere til tjeneste. Å bruke fantasien er en trening i å tro, sier han.

Valget

Hvilket privilegium er det ikke at vi kan velge våre folk inn på Stortinget. At vi har et demokrati som tross noen feil fungerer ganske bra. Det fins andre land i verden hvor folk mister fingre eller blir truet til å stemme på en eller annen gal diktator når det er valg. I Kamerun har Paul Biya sittet ved makten i over 20 år. Tror du det er et reelt valg der? Vi kan i hvert fall dasse til stemmelokalet i vårt frie land, slenge vår stemme oppi en kasse, gå hjem til sofaen vår og se på TV at vår stemme teller.

Vellykket kamp mot omskjæring

Mine foreldre jobber for NMS i Mali. På bloggen deres har de nå skrevet en veldig god artikkel som beskriver et vellykket prosjekt som jobber for å bekjempe omskjæring av kvinner i 62 landsbyer i Mali. Les mer på famvatne.blogspot.com.

Bildet er fra famvatne.blogspot.com.

Kildesorter på kino

LoopNorge har en greie på gang. De vil nemlig få Oslo Kino til å tilrettelegge for kildesortering på kinoene. I stedet for å sende sinte gorillaer på døra dems så ønsker de at vi blir med i facebookgruppen som ønsker å si til Oslo Kino: "kildesorter eller så..." (eller no).

Fra LoopNorge:
"Vi ønsker selvfølgelig at gruppa skal bli så stor at Oslo Kino ikke kan la være å ta hensyn til den, så i den forbindelse lyser vi ut en konkurranse, hvor du kan vinne to gratisbilletter hos nettopp Oslo Kino.

Reglene:

1. Post et blogginnlegg hvor du lenker til facebookgruppa og ber folk om å melde seg inn.
2. Klipp og lim reglene for konkurransen inn i den samme bloggposten.
3. Gi oss beskjed om at du er med på konkurransen ved å sende en pingback (sjekk at det synes her) eller legge igjen en kommentar til konkurransen på denne siden. “Jeg er med på konkurransen” er mer enn nok!
4. Klapp deg selv på skuldra.

Fredag 18. september trekker vi ut en vinner blant dem som har blitt med, og denne heldige vinneren får tilsendt to kinobilletter av oss."

Sommerprest

Jeg driver og utdanner meg til prest i den norske kirke (tror jeg). Noen ting gjør at jeg blir skikkelig positiv til å jobbe i dnk, andre gjør at jeg blir litt mer skeptisk. Stian Aarebrot sitt innlegg på verdidebatt.no gjør at jeg ikke kan vente på å komme ut i jobb.

Halvtime.no

Etter tips fra en fyr i søndagens Dagbladet fant jeg halvtime.no. Det er Kristoffer Schau som har gjort intervjuer med folk hjemme ved sitt eget kjøkkenbord og lagt ut de ca halvtimes lange opptakene. Ivar Nicolaisen er først ut og folk som Jo Nesbø og Thomas Seltzer følger.

Samtalene er veldig underholdene og det prates om alt og ingen ting. Deilig avkobling fra alt slags dilldall som finnes der ute. Anbefales.

Sommertiden er over

Slottsfjell

Jeg vant billetter til Slottsfjellfestivalen. Mange fete konserter. Håkan Hellstrøm, BigBang, Turboneger, osv. BigBang var klart best!
Flere bilder på Flickr.

Yess det er sommer!

Sommeren i Oslo er sjarmerende! Tempoet er roligere. Folk stresser mindre. Livet nytes. Markas grønne kant omkranser byen. Badevannene ligger og frister. Ved sjøen finnes tusen badeplasser og med båt har du enda fler.

"Yess, det er sommer ingen ting er pes det ekke noe stress jeg bare sitter her og tenker" (Folk&Røvere, Yess!).

Som en hyllest har jeg laget en spilleliste med Oslosanger på Wimp: (sorry, til dere som ikke har Wimp ennå... Anbefales!).

Dans i Stockholm

iBible

Sour

(Via Nrkbeta)

Sommersmoothie

Bilder fra RagMa bryllupet

Likte dette bildet. (Se det i stort.)
Flere bilder fra bryllupet finnes selvfølgelig på Flickr.

Sommerferie

SuperMarius redder dagen

SuperMarius redder dagen from Kristian Nesbu Vatne on Vimeo.

Low tech fix

Jeg var i bryllup i helga og hadde fått i oppdrag å filme under vielsen. Alt utstyr var sjekket og batterier ladet, likevel klikket mitt (gode?) gamle Sony kamera 5 min før det hele startet. I displayet blinket det en feilkode og kassetten ville ikke ut. Er det ikke typisk! Heldigvis fikk jeg lånt et annet og hele seansen ble puttet på tape.

I dag skulle jeg sjekke ut om jeg kunne fikse problemet og kanskje slippe å kjøpe et nytt (selv om det hadde vært kult...). Jeg kom over en tråd i en diskusjonsforum som heter Camera Hacker. Her kom David med dette rådet:

"solved the problem very easy in 5 seconds...
by remove all batteries (inclusive the very small one (maybe behind the screen shing).. then hit it very hard.. now the memory can't hold that there is an error and with the hitting things get better."

Jeg sjekket ut svarene til denne tråden og samtlige (nesten) svarte at dette hadde funket. Så jeg grep mitt kjære Sony kamera, tok vekk batteriet og smekket til det. Etter litt gjentagelse fikk jeg ut kassetten og feilmeldingen var borte. Lenge leve low teck fix!

Påskråss.no

På skråss har nå kommet på nett: påskråss.no. Her kan du lese brev som allerede har vært publisert i Aftenposten.

I følge de som har laget databasen "har Simon fått flest brev fra kvinner i alderen 20-30 år, etterfulgt av kvinner 30-40 år og jenter i tenårene. Han har imidlertid vært nøye med å la barn og unge komme til orde, slik at denne fordelingen avspeiler ikke brevene i På skråss".
Her kan du lese mer om hva På skråss er.

Bilde er fra Påskråss.no.

Rundt

Storaas slektstreff

Slekten etter Alfred og Henriette (Titti) Storaas var samlet på Familien Storaas Gjestegård i Jondalen utenfor Kongsberg i helgen. Alfred er min oldefar og var prest blant annet på Verøy/Røst og i Sofienberg kirke.

I dag har jeg hatt eksamen i kirkehistorie og i forbindelse med lesingen til den fant jeg ut at Kristian Schjelderup søkte om prestestilling på Verøy/Røst etter Alfred. Den fikk han ikke på grunn av sitt liberale lærestandpunkt. Artig å finne ut sånne småting. Forøvrig var Alfred med på å starte opp Sofienberghjemmet.

Se flere bilder hos flickr'en min.

Bibelen.no

Bibelen.no har fått nye drakt. Bibelselskapet har smæsjet den gamle bibelen.no sammen med bibel.no. Jeg syns det er bra at de har gått bort fra å bruke frames (en måte å sette opp nettsider på) og jeg syns sida nå ser mer oversiktlig ut. Designet syns jeg er ganske klassisk, men bedre enn det som var før.

Forsatt er det noen bugs på siden, som f.eks at jeg ikke får til å søke på "tiende" bare i NT. Dessutten er antikapitalisten i meg lite positiv til at både bokhandel delen og bibelen på nett skal være under samme portal. Hvorfor er det ofte sånn at ressurser i kristenbobla er ensbetydende med å KJØPE cder, taler, bøker osv. osv. ?

Babettes gjestebud

Bildet er fra gilly youner.

Jeg så Babtettes gjestebud her en dag og da fikk jeg skikkelig lyst til å lage masse god mat! Filmen er basert på Karen Blixen sin roman med samme navn og handler om to søstre som vokser opp i Berlevåg med en far som prest.

(Spoiler alert...)

Faren har pietistiske tendenser og samler den trofaste menighetsskare i en liten "sekt". Etter hans død leder døtrene gruppen videre. En dag kommer flyktningen Babett fra Frankrike og spør om hun kan få bo og jobbe hos de to, og det får hun selvsagt. Etter mange år vinner plutselig Babett hovedpremien i et stort lotteri i Frankrike og hun vil lage en fest for "sekten" i det de skal feire at gamlepresten hadde blitt 100 hvis han hadde levd.

Til festen shopper Babett inn de dyreste viner og den deiligste mat. Søstrene blir mer og mer bekymret og vet ikke hva de skal gjøre, for dette kræsjer helt med verdiene til deres avdøde far. Derfor bestemmer de og "sekten" seg for å ikke nevne maten med et ord under middagen.

Det blir en spesiell festmiddag med en taus gjeng rundt bordet bortsett fra en svensk adelsmann som også er invitert. Han tilhører ikke sekten og roser maten og vinen opp i skyene. Men i det den ene retten bedre enn den andre kommer inn på det festdekkede bordet skjer det også noe med de pietistiske bødene. "...gamle fjendskaber opløses, kærlighed, forståelse, lykke og forløsning breder sig, mens maden fortsat lader englene synge." (Fra litteratursiden.dk)

Det får et preg av et himmelsk gjestebud (som beskrevet i Jesaja 25,6) og etter måltidet danser gjestene ut i natten mens Babett sitter tomhendt tilbake. Hele pengepremien ble brukt opp for å lage festmåltidet.

Selv om jeg har forsøkt å gjengi litt av handlingen i filmen, så bør du se den selv! Absolutt.

Hvordan finne gode illustrasjonsbilder på nett

Bildet er fra Speidermuseet på Flickr.

Jeg har skrevet en artikkel om "Hvordan finne illustrasjonsbilder på nett" på ungdomsarbeid.no. I sum sier jeg at jeg syns Flickr sitt biledsøk på Creative Commons bilder er best og det jeg bruker mest.

Twittering om evangeliet

Fant en artig bloggpost som endte opp i en utfordring om hva folk ville skrevet om det gode budskapet (evangeliet) i en twittermelding (140 karakterer).

100 dager med Obama

(Bilde: Whitehouse og Pete Souza)

Obama har sittet ved roret i 100 dager og her er noen bilder fra perioden (via). Han (og hans folk) har blant annet lykkes godt med sin media strategi. Det sier seg selv ettersom han vant valget. Men de fortsetter å bruke nye-medier for å vise "innsiden" av det hvite hus. Bildet over er lagt ut på The Official White House Photostream's på flickr med en CC-lisens. Med denne lisensen betyr det at jeg kan dele bildet og remikse det, bare jeg gir kredd til de som tok det.

Er det NRKbeta doktrinen vi ser i bruk? Den som sier at "The only way to control your content is to be the best provider of it". På den måten kan det hvite hus kanskje kontrollere bildet vi danner oss av Obama og gjengen hans?

Her er f.eks et bildet fra et møte hvor presidenten blir informert om svineinfluensaen:

(Bilde: Whitehouse og Pete Souza)

Nørde Øpdate: Dårlig at metadataene er helt feil med hensyn til dato og at de ikke opplyser om hvilket kamera som er brukt.

Linkorama

Artikkel i Klassekampen om kristne kovertitter blir forfulgt i Norge.

Artikkel av E. Halvorsen om Nord Korea og forføgelse av kristne på verdidebatt.no.

Usa frykter sosialismen som snart skyller opp på deres strender.

Flere samtaler om, av og med misjonærbarn på verdidebatt.no.

Syk sykling

(via)

Bra poeng om finanskrisa: http://tinyurl.com/cczy82

Jeg har ødelagt brillene mine. Dustete.

Action speaks louder then words

“If Christians in the U.S. would be quiet for a year and only do good works, that would be evangelism. Our actions are way behind our words.” —Dieter Zander

Spennende artikkel hos Relevant Magazin.

Jeg er et misjonærbarn - del 1

Det er mye snakk om misjonærbarn for tiden. Jeg er et misjonærbarn. Det betyr at jeg vokste opp i et annet land fordi foreldrene mine jobbet for en misjonsorganisasjon. I mitt tilfelle var det NMS og landet vi bodde i var Kamerun. Så nå tenkte jeg å dele litt fra min oppvekst langt borte fra lille Norge.

Byen (Ngaoundere) vi bodde 8 år i lå på ca 1200 m.o.h og hadde dermed et veldig deilig klima. Det var shorts og t-skjorte hele året. En vanlig hverdag måtte alltid avsluttes med en skikkelig omgang skrubb og såpevann for å få vekk alt det røde støvet som var klistret til kroppen. Barndommen min var en bekymringsløs tid, noen ganger lurer jeg på om den var det for mamma og pappa også. For når de prøver å huske hvem som passet meg da jeg var liten og de var på jobb, så kommer de ikke på det.

Som liten var jeg kjapt oppe på beina men tregere i språket. Det resulterte i at helt egne Kristian-ord oppstod. "Kusetatt" var sykehuset. "Fyttilast" var lastebil. "Pankekake", denne gjetter du sikkert? Ja, det var pannekaker. En dag løp jeg ned til jobben til pappa for å fortelle at han måtte komme hjem til middag fordi: "Baggar lager bekker". Det betydde at: "Garba lager spagetti". Garba var vår eminente kokk. (Hvis du reagerer på at vi hadde kokk, så vil jeg bare si at det er en veldig god måte å hjelpe et lokalsamfunn: å ansette folk som kokker, gartnere og passepiker.)

Ellers kan jeg fortelle om hvilken orden det var i det norske samfunnet som levde sammen i Ngaoundere. Alt var timet og tilrettelagt. Vi hadde skole fra 7.30 til ca kl 13. Så var det middag med påfølgende siesta for de voksne og lekselesing for skolebarna. Da skulle alle være hjemme hos seg selv. Fra kl 15 kunne vi gå ut og leke. Ofte var det aktiviteter for barna. Mandag var det fotball, tirsdag var det kor, onsdag speider, torsdag var det tennis og fredag var det fotball (er ikke helt sikker på rekkefølgen).

Men fredagskvelden var en meget spesiell kveld. Da var det "utekveld" og skolebarna kunne være lenge ute for å leke. Vi lekte ofte en lek som vi kalte "Mumerikken". Det gikk ut på at vi delte oss i to lag og det ene laget skulle gjemme en skatt (som var en stein) forså å gjemme seg selv. Så skulle det andre laget finne motstanderne og tvinge ut av dem hvor de hadde gjemt steinen.

Dette kunne gå litt hardt for seg for noen ble veldig ivrig på å tvinge sannheten ut av motstanderen. Og i den prosessen ble det brukt kniver, kjepper og andre skumle ting. Det endte ofte opp med at noen løp gråtende hjem. Derfor reviderte speiderne leken og kalte den i stedet for lille mumerikken. Det lille sjakktrekket de gjorde var at laget som gjømte steinen skulle skrive gjemmestedet på en lapp, for så å rive lappen i flere deler og dele dem mellom seg. Når de nå ble tatt skulle motstanderlaget ransake dem og det var ikke lov å bruke diverse redskaper for å tvinge sannheten ut av dem. I ettertid har jeg tenkt at intim ransaking kanskje ikke er noe bedre enn brutal utpressing?

Påska 2009

Denne påska er snart over og det feirer jeg med å skrive en oppgave om teologisk dialektikk og en om abbedens rolle i Benedikts klosterregel. Hurra.

Øpdate:
Som vanlig har vi tatt noen bilder: de finner du her.

Memento morte

I menighetspraksisen som jeg avsluttet i forrige uke fikk jeg tenkt mye på døden. Jeg var med i fire begravelser og holdt minnetale i en av dem. Det er ganske spesielt å skulle holde en tale over en persons liv. Det fikk meg til på reflekter over hvordan en tale over mitt liv ville blitt.

I går var det en artikkel i Aftenposten om dette; Husk at du skal dø. Den handler om at vi har fremmedgjort døden. Han sier;
"kanskje det største håpet er at vi blir savnet, når livet er slutt."
Men jeg tror også på et annet håp, håpet om at det er noe mer etter døden. En ny himmel og en ny jord.

Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne,
og døden skal ikke være mer,
heller ikke sorg eller skrik eller smerte.
For det som en gang var, er borte.
Åp 21,4

Jeg leser en bok om dagen; Surprised by hope. Den handler om døden, Jesu oppstandelse og livet etter døden. Veldig aktuelt nå før påske.

Limited edition

Den siste utgaven av det svenske tattis magasinet tare lugnt er meget ekslusivt og kan bare leses på kroppen til en fyr. Hele nummeret er nemlig tattovert på kroppen hans. Det må jo bli kjedelig når han har lest det ferdig. (via) (via).

Artikkel om Kings

Relevant Magazin har en artikkel om NBC serien Kings. Første episode ble sendt i USA forrige søndag, men det er nok lenge til vi ser den på TV i Norge. Hvis vi i det hele tatt gjør det?

2. episode i Debbathliv

2. episode i serien om Black Debbath sitt Bøler er kommet. Mye klipp fra området vi bor i. 06.32 ute i filmen ser du blokka vår. Det er ikke den gutta står utenfor, men den som bussen kjører forbi. Se her.

Debbathliv

Se dokumentar om bandet Black Debbath fra Bøler. Moro.

Fideli

Var på konsert med Fideli på Verkstedet i går. Eirik (nr 2 fra høyre) spiller tangenter, blokkfløyte og klokkespill i bandet. Det var en skikkelig chill konsert. Deilig folk/pop musikk! Hør-hør.

Earth hour 28.03.09

Lørdag 28.03.09 mellom kl 20.30 og 21.30 blir mange steder i verden mørklagt for å markere Earth hour. I Norge er de største byene, IKEA, VG nettby, pluss mange andre med på å skru av lyset.

Kanskje jeg skulle fått med alle i borettslaget til å skru av lyset i leilighetene sine? Kanskje du også skal være med?

Artikkel om greia på Kreativt Forum.
Der er det også et godt spørsmål fra daniel butler:
"what happens when everyone turns back on their lights? overload?"

Bra humor!

Fasten i mange stillbilder satt etter hverandre

Fasten i stillbilder

Aske som blir brukt på askeonsdag for å tegne kors i pannen på folk.
Her er et kult basseng på flickr med flere bilder fra fasten: Lent, 40 days in the wilderness.

Lenker på nett

“Nettskriving er lenkeskriving” er et av hovedbudskapene til innholdsguru Gerry McGovern. Med det mener han at hvordan du deler opp innholdet og hvordan du lenker, er vel så viktig som innholdet i seg selv.

Fra iallenkelhet.no.

Stuff white people like

"In fact, it’s a good rule of thumb to know that white people like anything that old writers and artists liked: typewriters, journals, suicide, heroin, and trains are just a few examples."

Fra stuffwhitepeoplelike.com.

Biling

(bilde: nasebaer)

Jeg pendler med bil mellom Notodden og Oslo om dagen. Er i praksis her på Notodden og i helgene drar jeg hjem for å henge med kona. Bilen låner jeg av mamma og pappa som er i Paris.

Før da jeg ikke hadde tilgang på bil tenkte jeg at det var bra når bensinprisene gikk opp og det ble dyrere å passere en veibom. Da bruker kanskje folk mindre bil, tenkte jeg. Nå tar jeg meg selv i å bli irritert over alle bommene og lete etter den bensinstasjonen med billigst bensin. Jeg skjønte ikke helt hva jeg snakket om før jeg ble en aktiv bilbruker selv. Slik er det med mange ting.

Notodden

Er på Notodden om dagen. Fint vær i dag.

PS: visste du at hvis du googler "dobøtte" så kommer min blogg øverst? Vet ikke helt hvordan jeg skal tolke det. Oppdatering: nå kommer ikke bloggen min øverst ved søk på dobøtte. Yes!

Boksjappe i Paris

Jeg har et romantisk forhold til boksjapper. I Paris fant jeg en utrolig kul sjappe som het Shakespeare and Comany. Den hadde haugevis med bøker fra gulv til tak stappet inn i et lokale med masse sjarm og liten plass. I andre etasje hadde de et bibliotek hvor man kunne låne ei bok og sette seg ned for å lese. Hvis jeg skulle stratet en boksjappe en gang så skulle den ha lignet på Shakespeare and Co. Men jeg skulle også servert kaffe der. Men den skulle bare vært oljesvart. Ikke noe latteskvip.

Les mer om turen på nesbuvatne.blogspot.com eller se flere bilder på flickr.

Etterlikne

David Åleskjær holder på å lage bok om faren sin Åge Åleskjær. Derfor hører han gjennom gamle taler av han. Her er et bra sitat som jeg fant på bloggen til David:

"Gud bruker egentlig bare originaler. Han har aldri vært i den bransjen som masseproduserer. Men det er lett å høre at noen er fra Oslo Kristne Senter, de bruker ordet "bare" i annenhver setning. "Jeg bare priser deg, Herre..." Og så har mange OKS-ere en spesiell r, som de til og med fleiper med i avisene. Vi sier Herrrøn istedet for Herren. Vi bruker ø i Herren. Bare hør etter. Herrø. Hehe. Sier ikke at det er noe farlig med dette, men husk: Gud vil at du skal bevare din originalitet! Han vil du skal få være den han skapte deg til å være. Det drukner dersom du bare blir pressa ned av det uniforme massepresset.

Det er ikke bare på OKS at folk blir like hverandre. Det skjer overalt, kanskje spesielt i kristne sammenhenger. Jeg er veldig for at vi skal tørre å være oss selv med våre uttrykk. Samtidig er det en vi skal etterlikne. Det er Jesus.

Ut på ski

Vi var på ski i går. Stod på telemark i Norefjell. Andre gangen jeg prøver det. M sa jeg var flink fordi jeg tryna flere ganger. Må visst det for å bli god. Men en av gangene fikk jeg meg en skikkelig trøkk. Jeg landet på staven og slo albuen. Men alt i alt var det en knallbra dag.

Nye bloggere

Mamma og pappas har begynt å blogge på famvatne.blogspot.com.

Ny supertermos

Jeg har fått meg ny termos. I faser hvor jeg prøver å bli en mer seriøs student blir jeg ofte opptatt av kaffe og termoser. Forrige gang var i 2005. (så det er ikke så ofte jeg er seriøs student...).

For meg er en god student lik en som sitter lenge på lesesalen. Sitter man lenge på lesesalen må man ha rikelig med kaffe. Skal man ha rikelig god og billig kaffe må man ta den med hjemmenifra. Skal den holde seg varm hele dagen må man ha en god termos. 

Derfor har jeg skaffet meg en seksten tagger av en termos. Den er best i test hos klikk.no, TV2 hjelper deg, DNT og Øyvind. Saker! Thermos Light & Compact heter den.  

Prestepraksis

Jeg har kanskje ikke uttalt det her på bloggen, men jeg er nå tilbake på MF for å ta cand.theol løpet ferdig. Det betyr at jeg satser på å utdanne meg til presteyrket. I hvilken form det blir tilslutt får vi se. For jeg er ikke helt på nett med alle greiene i folkekirka ennå. Liturgien, orgel, messing, strukturer, treige prosesser osv.

Fordi jeg nå skal være 100% student så slutter jeg å jobbe i Storsalen. Er vanskelig å kombinere. Dessuten skal jeg ut i praksis fra den 24. denne måneden. Da skal jeg til Notodden menighet. Der skal jeg henge med en prest for å se hva han driver med. Så skal jeg få lov til å ha en preken, være liturg og gjøre masse annet. Det blir spennende. Jeg trenger å se menighetsarbeid i andre deler av landet enn Oslo.

Konfronterende Gudstro

"Men mer interessant enn musikken som sådan, og kanskje dette er noe av Edwards poeng, er det at oppriktig og uttalt gudstro i dag høres langt mer fremmed og konfronterende ut enn all verdens nihilistisk hedonisme" - Peter Vollset i en anmeldelse av Wovenhand sin plate Ten Stones på dagbladet.no.

Brettkontroll

Bilde: expense.

Så dokumentaren Brettkontroll nå i sted. Spesielt at det å skate har vært forbudt i Norge! Spennende subkultur.

En podcast som skapte historie

Jeg tar faget norsk kirkehistorie denne våren og i dag skal forelesningen handle om den berømte radiotalen som Ole Kristian Hallesby holdt i Storsalen i 1953. Et utdrag av talen ligger ute på NRK nett-TV. Så det er ikke noe nyhet at taler fra Storsalen er tilgjengelige på nett (men du må være medlem for å høre taler vi legger ut i dag. Skikkelig ekslusivt : ). Men jeg tror ikke noen av de senere talene har skapt like mye rabalder som Hallesby sin.

(her kan du lese hele talen.)  

Barn trenger tid med foreldre

"Mer kontakt med foreldre kan gi færre psykiske plager. Og halvparten av norske tenåringer ønsker faktisk at de hadde mer tid med foreldrene sine", i følge Puls på NRK.

Bøler i fokus

I dag var Bøler i medienes fokus. Både absnytheter.no og VGnett har saker om rundturen som het Black Debbaths Bøler. Det satiriske bandet har nemlig 10 års jubileum i morra og derfor ble det arrangert en rundtur for å vise hvor det hele startet. Kristoffer Schau var guide og viste blant annet frem en berømt tagging. (Obs: advarer om sterke ord : ). Mer info om denne berømte taggen finner du selvfølgelig på Wikipedia.