Morsom blogg

På en eller annen måte fant jeg en morsom blogg her om dagen. Det er Jamie som skriver den og navnet på bloggen er "Jamie the Very Worst Missionary". Hun og mannen er misjonærer i Costa Rica og bloggen handler om "Inappropriate remarks, embarrassing antics, and generally lame observations about living life as a Christian missionary in Costa Rica". 

Anbefaler artikkelen "Explaining Grace is, like, hard" hvor hun forteller om sitt forsøk på å forklare nåden. Så spør hun leserene om hvordan de vil forklare den og masse folk svarer. Kult. En god samtale på nett.   

Gud er kjærlighet

My understanding of the Scriptures has been made simple by the person of Christ. Christ teaches that God is love. What does that mean? What it means for me: a study of the life of Christ. Love here describes itself as a child born in straw poverty, the most vulnerable situation of all, without honor. I don't let my religious world get too complicated. I just kind of go: Well, I think I know what God is. God is love, and as much as I respond [sighs] in allowing myself to be transformed by that love and acting in that love, that's my religion. - Bono

Fra thepoachedegg.com.

En video om bønn

VM oppsummering

Etter at jeg ble pappa har jeg på merkeligvis sett mer på skisport. Det har nok noe med at poden våkner tidlig selv om det er helg. Den forskjellen finner de vel ikke ut av før de blir tweens. 

Derfor har det også vært gøy å følge med på VM her i Kollen. Men det er en stor forskjell fra verdenscupen til VM. Norge har nemlig tapetsert pallen under dette mesterskapet på en helt annen måte enn i verdenscupsirkuset (bortsett fra Bjørgen som har vunnet det meste begge steder). 

Så skjedde det utrolige: plutselig fikk min lille familie plutselig tilbud om gratisbilletter til herrestaffetten. (takk til snille onkel Jarle). Det kunne vi ikke takke nei til. Veien fra sofaen til stadioen var herlig. Det var utrolig fett å være midt oppi den gode stemingen. I tillegg kom sola frem. Vi var på gratishaugen (i vårt tilfelle stemte jo det) og satt ved den berømte Nothugbakken. Lille Filip sov seg gjennom sveitserenes gedigne bjelleklang og nordmennenes mange kubjeller. Utrolig grei unge å ha med på tur.    

Her er noen VM kåringer:

Utøver med morsomst navn: Ben Sim. 

Flotteste uttalelse fra en "ski-ekspert" som ble intervjuet på TV: Erling Jevne som svarte til reporterns mas om at Jevne burde hatt gull i Trondheim 97 fordi Mika Myllylä trolig var dopet: Mika har fått nok pes og i dag var jeg i kapellet (Holmenkollen kapell) der hørte vi en tekst om forsoning, så det syns jeg vi må holde frem i denne saken. (fritt gjengitt av meg)  

Største VM-øyeblikk: Det må nok være da jeg stod på gratishaugen og så Petter rykke i fra Hellner på Northugsletta for så å gå først i mål. 

Morsomste svenske: Ung svensk mann med ei plastikkrumpe uten på buksa hvor det stod "Northug eat this".

Øyeblikket hvor man i etterkant kommer på tjue ting man skulle ha sagt/ropt til en svenske: Da Hellner med svensk-TV på slep passerer oss på vei ned til pressesenteret.Ting vi kunne ha ropt hvis vi var "kaxiga": "Grattis med andreplass snygg-Pelle!". Men vi er jo snillekristne og gjør ikke slik. 

Mirakler med Michael

Via Korsets Seier på Twitter kom jeg over en artikkel om 21-åringen Michael som har et nett-TV program i Danmark hvor han er ute på gata for å snakke med folk om Gud og be om helbredelse for de som trenger det. Du kan se programmene på mirakler.tv eller på Facebook siden deres.   

Programmet likner et helbredelsesprogramm med samtaler, forbønn, vitnesbyrd og bønn om helbredelse gjennom kameralinsa ut til seeren på Facebook, blip.tv eller på gammeldags TV-TV.

Michael er ikke redd for å snakke med folk og han spør ofte om han kan be for dem. I program nr 2 ser det ut som han snakker mest med unge mennesker. Kanskje fordi han selv er ung. Av de klippene vi ser sier ingen nei til forbønn, men det er kanskje noen som også sier nei som ikke er med i programmet? 

Etter at Michael har bedt for dem spør han ofte om de tror på et liv etter døden. Så samtaler de. I et av innsalgene snakker han lenge med to jenter. Mot slutten av samtalen spør han om en av de har smerter, begge flirer og hun ene svarer bekreftende. Så spør Michael om det er i ryggen hun har smerter. Det svarer hun bekreftende på. Så henvder Michael seg til den andre jenta og spør om hun ikke har vondt i nakken. Og det har hun. Jentene fniser og blir helt satt ut. Michael ber for dem og smertene forsvinner. Jentene skjønner ikke hvordan han visste hvor de hadde smerter. Michael forklarer at Gud fortalte ham at han ville møte noen med slike smerter.

Det er klassisk at jeg (og kanskje andre?) blir skeptisk når jeg ser slike program. Jeg tenker med meg selv: "Er han ikke litt ung?", "Bør han ikke gjøre det i en menighetskontekst slik at menneskene kan bli fulgt opp?", "Hva hvis noen ikke blir helbredet? Vil ikke det skape sår?" "Er det ikke litt for mye fokus på Michael? Det er jo Gud som helbreder". Og sånn kan jeg fortsette.

Har det noe for seg? Det ser jo ut som om mennesker blir helbredet. Kanskje tar de valg for resten av sine liv. Og det på bakgrunn av at Michael tør å utfordre den småborgerlige passiv-kritiske kristen ånden som preger meg (og kanskje andre?). 

Ja, jeg har noen innvendinger mot programmet, men jeg vil prøve å la Michael utfordre meg. Alle er ikke evangelister som elsker å vandre på gata for å prate med folk, men vi er alle kalt inn til Gud og utsendt av han for å være vitner, "forkynne Guds rike og helbrede syke" (Luk 9,2). 

Men det er lettere å si det enn å gjøre det.       

Hverdagsmystikk: Gud kommer nedenfra

I Strek 4/2010 spørres det om hverdagen utgjør vår viktigste kontaktflate mot Gud. Tone Stangeland Kaufman har en artikkel om familie og tidebønn. Hun drar frem en forfatter (husker ikke navnet - les Strek og finn det ut) som mener å se likheten mellom klosterenes tidebønn og våkenetter med barn. 

Jeg fant dette interessant da jeg selv var midt oppi det siste da jeg begynte å lese artikkelen. Jeg sier "begynte å lese" fordi jeg ikke fikk avsluttet å lese artikkelen før nå i januar. Enten sier det noe om livet som småbarnspappa eller så sier det bare at jeg ikke har prioritert den slags. 

Uansett har jeg en romatisk drøm og håp om å møte Gud i hverdagens kjas og mas. Det er en konsetrasjonslek, men det skal være mulig å finne han mellom alt vi gjør hver dag. 

Ted talk: Reconnecting with compassion

Ikke gjør dette hjemme

Meget morsomt program fra NRK: ikke gjør dette hjemme. (Se episodene hos nrk)

For en serie dette virker å være

Her er en helt rå trailer for en TV-serie som heter Human Planet laget av BBC (hvem ellers). I traileren ser jeg at de blant annet har filmet i Mali. Artig. Håper virkelig NRK kjøper den! Har du nettlinje og sprek nok maskin bør du se den i HD...

Noe for T-banen i Oslo?

Hvordan vedlikeholde...

...kjøkkenkniver kan du lese om her. 

NYC timelaps

NYC - Mindrelic Timelapse from Mindrelic on Vimeo.

Via.

Fin vintersang

World Watch list fra Open Doors

Parkour med rulleskøyter

Mathieu Ledoux Arizona remix from Be-Mag on Vimeo.

Via.

Et kloster eksperiment

"The Monastery" var en serie som gikk på BBC2 i 2005/2006. Fem karer flytter inn hos benediktinermunkene i Worth Abbey i 40 dager. Har den gamle klosterordenen noe å tilby moderne mennesker? Nå er det filmet en oppfølger som heter "The Big Silence" og skal sendes på BBC2 nå i oktober. Her er deltagerne med på en åttedagers Ignatiansk retreat.

Her kan du se alle episodene av The Monastery. Og her kan du lese en av deltagernes "dagbok".

Første episode:

 

The Mp3 Experiment Seven

Moro. Via NRKbeta.

En million sjiraffer

Han klarte å samle en million sjiraffer: http://www.onemilliongiraffes.com/

Hva er Kirke?

Sitat fra bibelen.no: «Jeg betrakter SAT-7 som min kirke hvor jeg opplever Guds helbredelse og trøst. Min mann og jeg kan ikke alltid gå i kirken på grunn av den usikre situasjonen i vårt land. Be for oss!»
(Kvinne 24, Irak) 

Sat-7 er en kristen TV-kanal som sender programmer i Midtøsten. Når hun anser en TV-kanal som sin kirke, hva betyr det for vårt syn på hva en kirke er? Kan nettkirken.no være min kirke? 

Utgangspunktet er kanskje at der 2 eller 3 er samlet i Jesu navn, der er Kirken.  

Har Gud forlatt Europa?

Artikkel i Times 17.sept: O Father Where Art Thou? (via tallskinnykiwi)

Gospel of Wealth

Anbefaler artikkelen Gospel of Wealth på bloggen Substans.

Africa United

Liker det jeg ser i denne trailern. Kanskje kommer filmen til Norge? Håper det. Sjekk nettsiden. Her er en film med bakgrunnsinfo (.mov) om filmen. Virker som om Damaris er med på prosjektet og de har en side med undervisningsmateriell osv.   

Gudshus

En tanke fra biblioteket:

Gudshus og helligsteder er bygninger og plasser som eksisterer for oss mennesker slik at vi kan fokusere på Gud. Men han trenger dem ikke lenger. Etter Jesu død på korset er han i oss og vi i ham alle steder til alle tider.  

Filip

Ja, for dere som ikke leser familiebloggen min (nesbuvatne.blogspot.com) så får jeg vel melde at jeg er blitt pappa til lille Filip. Det er stas. Les mer der.

Ny mac

Best Game Ever

Det er visst en gjeng som kaller seg Improv Everywhere som lager masse videoer. Gøy. Anbefaler overraskelses bryllupsfesten hvor de står utenfor rådhuset i New York og lager fest for noen som nettopp har giftet seg. Det er gaver, taler, kake og mange nye fremmede venner.

Video om 1 mill sjiraffer prosjektet

Dobbelblogging om dåp

Har blogget om dette på Nesbu Vatne, men deler også dette bilde her. Flere bilder på Flickr.

Kamerun feirer 50 år med selvstendighet

I dag, 20.mai, er det Kameruns nasjonaldag. I år er det ekstra stor feiring for landet har vært selvstendig i 50 år. Mye har skjedd på disse åra, men det er også mye som ikke har skjedd. Landet har hatt to presidenter og den andre har sittet litt for lenge med makten kan man vel si.

Men i dag er det fokus på glede og mulighetene! Tenk hvor langt Kamerun kan komme når de har vært selvstendige i 200 år.

NMS feirer dette med å heise flagget i Stavanger, USAs hilser landet og i Oslo ble den feiret på fredag.

Gratulerer med dagen!

Kalender plugin til fotball VM i Sør Afrika

Her finner du kampoppsettet til alle kampene under fotball VM 2010 i Sør Afrika som en plugin til din kalender enten det er ical, gcal, outlook eller andre.

Zangalewa ble frastjålet VM-låt av Shakira

I min oppvekst som misjonærbarn i Kamerun var det på 80-tallet en låt som gjorde stort inntrykk på meg. Det var låten Waka Waka med gruppa Zangalewa. Låten var fengende enkel og ble en hit blant alle oss barna i Ngaoundérè. Vi skaffet oss kassetten og i senere tid har vi også lagt den inn som mp3, for den var nemlig ikke å oppdrive på Itunes store...

I dag ringer min bror meg og sier at de spiller Waka-Waka på P3. Hva skjer tenker jeg og sjekker senere at det er VG-lista Topp 20 som ble presentert da han hørte låta. For på 16. plass ligger Shakira med den ofisielle VM-låten Waka Waka. I følge NRK.no har hun stjålet Zangalewa sin sang og laget en VM-låt av den. Heldigvis har det nå blitt gjort en avtale med gutta slik at de får litt av kaka. Bra for dem for det blir mye kake.

Jeg hadde aldri trodd at min barndoms hit skulle bli hipp igjen. Moro

Orginal versjonen:



Den fake og latterlig dårlige kopien: )

Mukhtars Fødselsdag

Via. Det var et busselskap som vil sette pris på en av sine ansatte som gjorde dette. Fett!

Sunday's coming

"Sunday's Coming" Movie Trailer from North Point Media on Vimeo.

Via.

En anbefaling

Substans er en bra blogg hvor det legges ut en masse intressante tanker og ting. Liker denne artikkelen om Bibelsk kristendomskritikk. Har tenkt på det jeg også at det burde være lett for folk å kritisere oss kristne. Det er bare å lese om alt Jesus snakker om som vi ikke får til. Elsk hverandre som søsken. Selg alt dere eier. Elsk din fiende. Ikke samle skatter på jorden. Osv. Osv.

Gungor

Via John Mark McMillian sin blogg (en mann som også lager deilig lovsang, blant annet "How He loves us") fant jeg Gungor. Hør dem på Myspace. De sier de spiller liturgisk postrock og at de er en blanding av litt Sigur Ros, Muse, Sufjan Stevens og masse annet. Tekstene er underfundige og flotte. Musikken er chill. Absolutt verdt å sjekke ut!

En artig sang er "White Man" hvor begynnelsen av sangen går sånn her "God is not a man, God is not a white man, God is not a man sitting on a cloud, God cannot be bought, God will not be boxed in, God will not be owned by religion". Amen til det.

Beautiful Things er en flott lovsang om det vakre og vanskelige livet:

All this pain
I wonder if I’ll ever find my way
I wonder if my life could really change at all
All this earth
Could all that is lost ever be found
Could a garden come up from this ground at all

You make beautiful things
You make beautiful things out of the dust
You make beautiful things
You make beautiful things out of us

All around
Hope is springing up from this old ground
Out of chaos life is being found in You

You make me new, You are making me new

Det fantastiske livet

Anbefaler naturprogrammet "Det fantastiske livet" på NRK. Se på nett. Original tittel er Life og den er laget av BBC (hvem andre?).

Rundt verden på 80 sek

Via.

Kaffetrakter

Da har kaffetrakteren vår laget kaffe 400 ganger siden vi fikk den til bryllupet for 1 år og 10 måneder siden. Steike det er mye kaffe. Mmm, kaffe.

Desert Island

Fra xkcd.com. Det er sånn det ofte føles.

Leir - noen refleksjoner

Var på NMS U (de har fått nye nettsider) leir i helgen og hadde ansvar for bibeltimer og sånn. Snakket om at vi er en del av Guds store historie som han holder på å skrive. Den største utfordringen for min del var å snakke slik at ungdommene forstod. Syns det alltid er vanskelig å finne ut hvordan ungdommene forholder seg til det som blir forkynt. Mange av ungdommen gikk på praktiske linjer på videregående og var ikke så glad i å lese og jobbe teoretisk. Hvordan forkynner man om kristen tro til dem? Det er nok en grunn til at det er lite snekkere, rørleggere og bilmekanikere i kristne settinger. Mye undervisning og forkynnelse er teoretisk. Men Jesus var praktisk var han ikke?

Derfor måtte jeg gå noen runder før og spesielt under leiren for å finne ut hvordan jeg skulle legge det opp. Jeg brukte lectio divina i en kveldssamling, bønnelabyrint i annen, ellers var samtalegrupper toppers og i undervisningen prøvde jeg ut en andakts bonaza. Fleste tipsene har jeg med meg fra den ypperlige siden ungdomsarbeid.no (Det skal sies at jeg sitter i redaksjonen for den...).

Alt i alt ble det en veldig fin leir og de jeg snakket med syns det var fint med f.eks bønnelabyrint. Noen var litt redd for hva som kunne skje når de prøvde å være med på lectio divina. De turte ikke å bli med helt i meditasjonen. Så neste gang bør jeg kanskje forklare at ingen ting skummelt kommer til å skje.

Vårgrilling

Måtte bare fyre opp grillen forrige uke. Vår er fint.

Magasiner jeg gjerne skulle abonnert på

Hvis jeg hadde hatt råd skulle jeg ha vært abonnent hos disse bladene:
- Strek
- Wired
- Relevant magazine
- Macworld

Her er et bra nettbasert blad:
- Catalyst leadership (det vil sikkert se bra ut på en ipad)

Gratis musikk til bruk i filmer

Her er noen steder hvor du kan finne musikk du kan bruke fritt i filmer, podcaster osv. Mange har en CC-lisens.

• Mobygratis.com: Ikke alle vet at artisten Moby har laget en del musikk som kan brukes gratis til visse formål. Alt er seff elektronisk upbeat og ambient. Utvalget er ikke så veldig stort. Ingen hitter som de på plata Play.
  
• CCmixter.org: En side med mye rar musikk men inne mellom kan du finne noe brukbart. Jeg har brukt noe ambient musikk herfra.
  
• Audiofarm.org: Vimeo.com anbefaler at du registerer deg på denne siden (det er gratis) for å få full uttelling.
  
• Jamendo.com: En oversiktlig side med mange typer artister og musikkstiler. Eneste negative er at du ikke kan laste ned en og en sang men må laste ned et helt album.
  

Hvis du ønsker å bruke et band som har gitt ut musikken på et studio, må du gå gjennom Tono.

Basert på denne artikkelen på vimeo.com, som også har flere tips og denne artikkelen fra NRKbeta.

Konsert med Kent

Julegave fra kona var denne konserten med Kent 24.mars i spektrum. Bra kone. Bra konsert.

En liten smakebit fra min barndom

A part of my childhood from Kristian Nesbu Vatne on Vimeo.

Det er filmet med 8mm kamera av mine foreldre og så har farfar spilt det over på DV-kassetter. Han satte bare opp smalfilmapparatet med et filmkamera på stativ foran og filmet det av lerretet, så lyden er fra apparatet. Deretter klippet jeg sammen denne snutten.

Bilderedigering på nett 2

For et par år siden tipset jeg om bilderedigering på nett. Den tjenesten het Pixlr. Nå vil jeg anbefale en annen tjeneste som jeg ofte bruker på skolen osv. Picnik heter den og er meget god. Så god at Google har kjøpt/støvsuget dem opp. Picknik har også samarbeid med Flickr, noe som betyr at du kan redigere bildene i Picnik fra Flickr sine sider.

Til søk etter bilder på Flickr med en CC-lisens (en lisens som gjør at du kan bruke bildet med forutsetning av at du følger lisensens innhold) vil jeg anbefale Compfight. Slik finner jeg gode illustrasjons bilder jeg kan bruke på ungdomsarbeid.no.

Oppstandelsen

Resurrection: Rob Bell from The Work of Rob Bell on Vimeo.

Misjonsbefalingen i nytt språk

Misjonsbefalingen for generasjon-twitter: RT @kristinlita Eg vil at de no skal begynne å RT-e alt eg har sagt, så alle i heile verda etter kvart blir mine follaoerz. #sondagsskolen

Arnfinn på norske talenter

Dette er en av gutta som danset mye i Storsalen. Fet opptreden han har her.

#Sondagsskolen

I går var hashtag'en (emneordet) #sondagsskolen vært den tredje mest brukte på den norske delen av Twitter. Grunnen er nok at kristinlita har hatt søndagsskole for folket og fortalt om hva som skjedde med Jesus på langfredag. Hun har visst et prosjekt med å fortelle bibelhistorier på en kortfattig og underholdende måte. Nå i påsken en er det spesialsending og hun tar for seg hver dag det skjer noe i påskehistorien. Folk likte visst dette og har anbefalt henne til andre på followfriday (#ffnor).

Internett er rart. Det virker som om Twitter kan funke for å formidle det gode budskapet. Samtidig gjør hun det på en litt humoristisk måte som kanskje er ment å fleipe med det gamle søndagsskole konseptet. Så det kan hende det ikke hadde funket hvis man gikk seriøst inn for dette og skulle prøve å evangelisere ved å fortelle påskeevangeliet.

Påske

Hvorfor er påsken gul?

Udrag fra dagens undervisnig

I dag lærte jeg om Latin-Amerika på skolen. Jeg lærte om historien til de innfødte og om da kolonistene kom og "oppdaget" landet. Jeg fikk lyst til å se filmen "Mission". Visste du at da landene i Latin-Amerika fikk sin uavhengighet på begynnelsen av 1800-tallet så var det de europeiske emigrantene som fikk sin frihet, mens urbefolkningen forsatt levde under herredømme til disse. Dette til forskjell fra uavhengigheten i India (1949) og landene i Afrika (rundt 1960).

Latin-Amerika ble regnet som et kristent land på misjonskonferansen i Edinburgh i 1910 (det er jubileum i år). Senere viste dette seg langt fra sannheten. Mange blandet kristen tro med lokal gudetro. For et par år siden var en norsk misjonær på en kirkegård hvor det stod en statue av Jomfru Maria. Rundt statuene var det ofret alt fra øl til mat og tjue mennesker stod rundt og kastet besvergelser på sine fiender. Dette er bare et av mange eksempler på blandingen av tro.

Samuel Escobar er en teolog og missiolog fra Peru og har skrevet en av pensumbøkene våre. Han kritiserer den vestlige kirke ganske heftig, spesielt DAWN, naturlig kirkevekst og alle andre programmer som har kvantitative mål enten i antall kristne, antall menigheter, penger osv.

Hans eget forslag er et holistisk missionalt opplegg som er mer kvalitativt og lokalt forankret. Men han kritiserer sitt eget opplegg for å være for lite systematisk. Kanskje ikke en organisk bevegelse er så lett å systematisere?

Gleder meg til å lese og lære mer om misjon og kirke i Latin-Amerika.

Jeg lærte også av min medstudent fra Myamar (Burma) at ved soloppgang på første påskedag så feirer hans menighet gudstjeneste ved en kirkegård. Etterpå har de gudstjeneste med dåp i kirkebygget sitt.

Denne filmen ser interessant ut

Statusen for internett

JESS3 / The State of The Internet from JESS3 on Vimeo.

OkGo-This Too Shall Pass

Film: Invictus

Jeg så filmen Invictus på kino i går. Den handler om Sør-Afrika, Nelson Mandela og rugbylaget Springboks (springbukkene). Sør-Afrika og Mandela har en spennende og trist historie. Vi har mye å lære av den mannen. Spesielt om tilgivelse og forsoning. For det var ikke bare de hvite som skapte problemer etter opphevelsen av apartheidet. De svarte hadde store problemer med å leve sammen med de hvite. Det er ikke så rart slik som de var blitt behandlet.

I en scene i filmen hvor sjefen for livvaktene klager til Mandela fordi fire hvite livvakter skal være en del av staben, sier Mandela at "forsoningen starter her". Videre forsatte forsoningen med å bruke rugbylaget for å samle nasjonen. Slutten av filmen blir litt vel klissete og rugbyfisert i det finalen i rugbymesterskapet spilles i Sør-Afrika.

Som en leder var/er Mandela et forbilde. Han så alle rundt seg, han lærte fort navene deres og han klarte å inspirere folk.

Jeg liker Morgan Freeman og i denne filmen gjør han et godt portrett av Mandela. Jeg liker Clint Eastwood og han har nok en gang laget en se verdig film.

Se trailer.

Er rådyr farlige?

På vei til t-banen går jeg hver dag gjennom et skogholt. På onsdag stod det ei jente i et stikryss og så litt redd ut. Hun pekte nedover stien og spurte: "Er rådyr farlige?". Jeg så mot der hun pekte og så en flokk rådyr nedi bakken. Hun fortsatte: "ja, for de er jo så mange". Jeg mumler frem at "de flytter seg når du går mot dem", så fortsatte jeg på min sti. Jenta stod rådvill før hun gikk etter meg istedet for å gå ned stien mot rådyrene. Jeg fniste i skjegget og fikk en morsom start på dagen.

Er det sånn man blir av å vokse opp i Oslo? Det er rart for det er ganske mye rådyr her på Bøler og de er jo egentlig ganske redde oss mennesker.

Misjonsandakt

Jeg var på den kristne skolen Ryenberget i dag for å snakke om Kamerun, NMS, Jesus og sånt. Hadde ca 15 min på meg til å si noe vettugt for alle barna fra 1. til 10. klasse. Utfordrende! Fokuserte på at de beste til å bringe Guds misjon videre i Kamerun er de kristne kamerunerne. Og de beste til å gjøre det i Norge er oss. (Men det ikke dermed sagt at man ikke skal krysse nasjonale grenser for å drive med misjon).

Deretter fortalte jeg historien om at for 80 år siden bygde de norske misjonærene den gamle stasjonskirken i Ngaoundere. Den lignet helt på en norsk korskirke med kirketårn, buede vinduer og en altertavle hvor det var avbildet en hvit europeisk utgave av Jesus.

I dag har de kristne kamerunere (ved hjelp av glade givere i mange land (men de har selv hugget ut steinen til kirken)) bygget et større kirkebygg. Det gamle ble for lite. Det nye bygget er formet som en halvsirkel og har en altertavle som er laget av lokale kristne kamerunske kunstnere. Der er Jesus avbildet som en kameruner. Han er ikke en fremmed lenger, men han er blitt en bror.

Etter opplegget mitt ble jeg med i en musikktime som Daniel Waca hadde. Han er fra Kamerun og er nå bosatt med kone og barn her i Norge. Han er en rev på trommer og fikk alle barna til å danse. Festlig! Selv måtte jeg være med på de sangene fra Kamerun som jeg kunne. Fikk også utfordret den norske dansefoten.

Må si at barna på Ryenberget er veldig kule og høflige.

Misjon og kultursalat

Etter 5 år på MF har jeg endelig fått lov til å velge mitt første valgfag. Whe-hey! (jeg har kanskje fått velge noen småfag innimellom men det tells ikke) Og da valgte jeg et misjonsfag.

I klassen min er vi folk fra Kenya, Etiopia, Tanzania, Burma og jeg som den eneste fra Norge. Det er gøy. Forelesningen forrige uke handlet om interkulturell hermeneutikk og kommunikasjon over kulturgrenser. Foreleseren spurte om vi hadde noen eksempler der vestlige misjonærer hadde tråkket i kultursalaten og min kenyanske medstudent var raskt oppe med hånden for å dele en historie.

Det var nemlig en engelsk (tror jeg) misjonær som hadde komme for å jobbe med hennes kirke i Kenya. Denne misjonæren hadde et litt spesielt kjæledyr; nemlig en slange. I den kenyanske kulturen er slangen symbol på dårlige ting og er forbundet med trolldom. Derfor ble folk ganske forferdet over denne mannen og folk fikk ikke respekt for han. Heldigvis tok de lokale prestene en prat med han og han ble nødt til å finne seg et nytt husdyr.

Det finnes nok drøssevis med kulturelle tabber som er gjort av misjonærer og andre som har prøvd å kommunisere over kulturgrenser. Vi kan nok aldri helt klare å unngå det men vi bør streve mot å forstå mer av folks kultur og verdensbilde.

Et annet spørsmål er om det går an å strippe vårt gode budskap for all vår kultur når vi skal prøve å forkynne evangeliet til andre? Og er det et mål?

Tankevekkere

Til jul fikk jeg boken "På vegne av venner" skrevet av Kristoffer Schau. Denne mannen har gjort mye rart og det virker som han har mange kreative prosjekter i hodet sitt. Heldigvis kommer noen ut og noen av disse blir særs vellykkede syns jeg. Se f.eks halvtime.no. Boken jeg fikk til jul er også i denne kategorien.

Når en person dør og ikke har noen pårørende er det kommunene som tar seg av begravelsen. Da settes det inn en dødsannonse som underskrives "på vegne av venner". Schau begynner å gå i slike begravelser og bisettelser (kan du forskjellen på dem?). Motivasjonens hans er at noen bør stille opp. Ingen fortjener at det er tomt i begravelsen deres. Boken ligner på en dagbok og gir hans refleksjoner fra begravelsene. Det er interessant å lese hva som rører seg i toppen hans og hva han tenker om prestene (fordi jeg skal jobbe med dette...). Han liker spesielt de som virkelig gjør en innsats for å ha en verdig begravelse selv om det bare er to personer til stedet i kirken. Det skulle bare mangle at de gjorde sitt beste. Folk fortjener det beste selv etter at de er døde.

Dagbladet Magasinet hadde en artikkel om noe av det samme temaet forrige helg. Artikkelen kan leses på nett. Den anbefales. Det er trist at mennesker lever og dør alene i Oslo i dag. Det er mye ensomhet. Noe av denne ensomheten traff jeg også da jeg var i praksis på Ullevål sykehus i høst. Mange mennesker savner virkelig noen å prate med.

Alt dette får meg til å tenke: kjenner jeg noen som trenger én å prate med? Hva kan jeg gjøre for å minske ensomheten i byen?

Da kommer jeg på at mine besteforeldre på over 80 år er besøksvenner hos Røde Kors. Det kan jeg også bli! Ellers har Oslo mange frivillighetssentraler rundt i bydelene. De har til og med en her på Bøler.

Cowboyfrokost

Lørdag er dagen for cowboyfrokost.

Kvinnene i Afrika

Det er kvinnene i Afrika som får hjulene til å gå rundt. Uten dem ville kontinentet vært helt ute å kjøre.

Mali

M og jeg hadde en utrolig lang og deilig ferie i Mali fra romjula og til forrige helg. Vi besøkte mine foreldre som bor og jobber der. Tok en haug av bilder og har lagt ut noen på Flickr.

Mali er et utrolig vakkert land og det finnes gode fotomotiver bak hver busk og sving. Lyset er aller vakrest om morgenen og i skumringen. Bildet under er tatt mens mamma og pappa rei på kameler. Vi hadde prøvd først og satt å chilla, mens vi så på solen gå ned. Da kom kamelmannens kone forbi med sin lille unge.

Frekke franskmenn

Jeg har blitt fortalt at franskmenn ofte kan være spydige og hovmodige i forhold til folk som henvender seg til dem på andre språk enn fransk. De har på en måte en holdning om at "snakker du ikke fransk så gidder jeg ikke å prate med deg". Selv har jeg ikke opplevd dette før nå.

Margrethe og jeg befant oss på Charles de Gaulle flyplass på vei hjem fra Mali. Vi hadde nettopp kommet med nattflyet og var på vei innover i en terminal for å finne en kafé vi kunne spise frokost på. Vi rotet oss litt bort og gikk mot en trapp som førte opp til terminal 2A. Foran oss gikk det ei amerikansk jente. Hun virket også litt forvirret og henvendte seg på engelsk til en sikkerhetsvakt som stod der. Han svarte med en morsk mine på fransk til henne. Han spurte henne om hvor hun kom fra og hvor hun skulle. Han ville også se billetten hennes. Da hun gir han en gammel billett som ikke gjelder, blir han sur og kjefter på henne. Hun blir mer og mer usikker og flau samtidig som hun prøver å finne riktig billett. Sikkerhetsvakten snakker med høy stemme og henvender seg på en måte til alle rundt seg.

Etter hvert sender han jenta vekk og jeg henvender meg til han på fransk. Da begynner han å prate engelsk til meg. For en dust. Selvfølgelig kan han engelsk. Han roser meg fordi jeg prøver å snakke fransk til han. Jeg kontrer og spør hvorfor han måtte hakke på den amerikanske jenta. Han sier at han kjenner disse folkene (les: amerikanere) og at de ikke fortjener noe. Han mener de er blærete og tror de bare kan gjøre som de vil. Ja, ja han om det.

Han jobber på en internasjonal flyplass og man må da kunne snakke engelsk og få et høflig svar tilbake. Heldigvis er de fleste franskmenn mange hakk hyggeligere enn denne sikkerhetsvakten.

Deadline

Mattradisjoner

I min familie har julematen endret seg etter hvilket land vi har bodd i. Da jeg vokste opp i Kamerun gikk det mye i kalkun. Da vi flyttet hjem til Norge var det pinnekjøtt som ble det-store-julemåltidet. Dette fordi min far er fra Ålesund (hvor de spiser ribbe av sau) og min mor er fra Fredrikstad (der de spiser ribbe av gris). Men mamma liker ikke så godt ribbe av gris, derfor ble det pinnekjøtt.

Men vi spiste ikke bare pinnekjøtt. I tillegg hadde vi en fantastisk pølse som heter Vigramør (sjekk ut nettsiden...). Den blir laget på ei øy utafor Ålesund og selges bare der oppe. Derfor sendte alltid farmor Vigramør i posten ned til oss. Så viktig var denne pølsa. Du skjønner hva jeg mener hvis du smaker den. Den slår Gilde og alle andre julepølser ned i gamasjene!

Nå er mamma og pappa i Mali og Margrethe og jeg skal feire jul her i Oslo fordi begge skal jobbe. Det betyr at det er jeg som må stelle i stand julemåltidet. (ja, for etter lengre diskusjoner har vi kommet frem til at i familien Nesbu Vatne skal julemiddagen bestå av pinnekjøtt, vigramør osv. Mens fruens julemiddag, som er en helt spesiell julegrøt, skal serveres lille julaften).

Pinnekjøtt er det lett å skaffe i Oslo, så det er i boks. Men hva med Vigramøren? Min farmor begynner å bli gammel så jeg har tenkt at vi kanskje må finne et alternativ til denne ordningen med at hun sender Vigramøren i posten. Derfor søkte jeg litt på Internettet og fant at det faktisk er en butikk i Oslo som selger Vigramør! (sier de i hvert fall på vigramor.no) Den heter Fenaknoken og ligger i Tordenskjoldgate 12 i Sentrum.

Neste uke skal jeg straks ned dit for å skaffe meg et par kilo med deilig Vigramør. For julemiddagen blir ikke det samme uten. Samtidig blir det kanskje ikke så eksklusivt og spesielt når jeg ikke lenger trenger å få Vigramøren sendt i posten.

Gudstjenestespill til Wii

A family shouldn’t have to wait until Sunday to worship the Lord. Now you can go to church every day without leaving your home. Participate in more...

Fra MassWePray.com.

Gullkorn:
"Jo, mer du spiller, jo flere nådepoeng får du."

What If Jesus Meant All That Stuff?

Shane Claiborne er en gal Jesus etterfølger (det er positivt ment). Han har skrevet flere bøker om å være en radikal Jesus etterfølger, han har ikke helseforsikring og han lever i et hippie kollektiv i USA. Alt i alt er han en veldig spennende mann som har en litt annen stemme en mange i vår evangeliskkristnevestligeboble.

18. november skrev han en artikkel for det amerikanske bladet Esquire. Det kan vel sies å være et blad med en lett blanding av damer, drinker, popkultur og annet som hippe, kule menn er opptatt av.

Slik starter han artikkelen sin:

To all my nonbelieving, sort-of-believing, and used-to-be-believing friends: I feel like I should begin with a confession. I am sorry that so often the biggest obstacle to God has been Christians. Christians who have had so much to say with our mouths and so little to show with our lives. I am sorry that so often we have forgotten the Christ of our Christianity.

Forgive us. Forgive us for the embarrassing things we have done in the name of God.

Så sant så sant. Ofte er det største hinderet for at et menneske skal komme til tro på Gud alle de kulturelle greiene som vi kristne har laget. Det blir nesten slik at først må en person komme over den kulturelle kristengrøften, for så å bli kristen. (Fra Frost og Hirsh, The Shaping of Things to come)

Jeg syns det er kult av Shane å åpne artikkelen sin med å be om tilgivelse for alt det vi kristne har gjort i Guds navn. Minner meg om det Donald Miller og noen venner gjorde på et universitet i USA. De satt opp en skriftebod og tilbøy skrifting. Ikke at andre skulle bekjenne synder (selv om det også er bra) men at de kristne, på vegne av alle kristne, skulle bekjenne synder gjort i Guds navn. Da folk skjønte hva det var ble det lang kø og masser av folk ble berørt av disse folkenes ærlighet. (Fra boken Blue like Jazz).

Sjonglering

via

Gigantisk gakk

Steike så kul! Flere bilder på denne sida. (via)

Oppdatering:
Det er visst et prosjekt (surprise). Rubber Duck prosject 2009:

The Floating Duck knows the political border doesn't exist around the world.

And the Duck has healing power to relieve world tension.
So people of all generations will accept him gently and friendly.

Since 2007 the Rubber Duck has floated around the world.
It pops up in different countries from France to Brazil and from The Netherlands to Japan.

The Rubber Duck is a project of the Dutch artist Florentijn Hofman,
more information on the duck's travels,
please visit www.florentijnhofman.nl

Upp, gledjest alle

Vet det er litt tidlig, men Sissel og Odd har laget en juleplate hvor blant annet salmen "Upp, gledjest alle" er med. Thomas Kingo har skrevet den og Odd har laget en ny melodi. Den er fin og bør brukes i kirken. Og teksten er bra: "For Jesus han er no so nær, Og vil, daa han oss heve kjær, Uti vaart Kjøt seg klæda." Det er det julen handler om, at Gud slo opp sitt telt her på jorden (jmf Joh 1,14).

Upp, gledjest alle, gledjest no

Med Fagnad, Fred og heilag Ro

I Herren, dykkar Gleda!

For Jesus han er no so nær

Og vil, daa han oss heve kjær,

Uti vaart Kjøt seg klæda.

Burt Sorg og Saknad or vaart Sinn!

Guds Gleda lata me no inn,

At me kann Jesus fagna

Med Bøn og Hjartans Takk og Tru.

Med honom skal i Fred me bu,

Og Gleda aldri tagna.

Gud, lat din Fred, som høgre er,

Enn Hug og Vit kann fata her,

Vaart Hjarta vel faa vara

I Kristus Jesus, at me maa

So stor ei Jolegleda faa,

Som aldri burt maa fara!

Teksten ble funnet på Ivar Aasen Tunet.

Epic jumbotron dance

(via)

Syke triks

(via)

Basehopping med vingedrakt

wingsuit base jumping from Ali on Vimeo.

Til dere som bor i utkantstrøk med dårlig internettlinjer (les: malifarerne) -beklager alle videoene i det siste. Men jeg kan jo beskrive litt om hva som skjer i denne videoen. Vi ser en gjeng som basehopper med vingedrakter i Møre og Romsdal. Det medfører at de kan fly ved siden av fjellvegger osv. Ganske spektakulært. Det skulle dere ha sett...

How to Worship

(via)

Den norske humoren

Høstbåling

Mer på Flickr.

The Crack house

"Finding Jesus in the Crack house" er en bra artikkel på relevantmagazine.com.

Et veldig godt sitat fra artikkelen:
"But then again, the body of Christ is supposed to be transformational, not comfortable."

Fjerning av lysreklametårn

Endelig blir disse stygge lysreklametårnen borte i Oslo.

Fra stans.no:
"Byrådet i Oslo har framforhandlet avtale med Hafslund og JCDecaux om at kommunen skal overta lysreklametårnene som har skjemmet byen siden 2005. Kommunen betaler 40 millioner kroner for tårnene (og får gatebelysningen på kjøpet). Dette er mye penger som fellesskapet helst skulle brukt til andre oppgaver. Utgiften kunne enkelt vært unngått dersom Oslo Kommune ikke hadde gitt tillatelse til å sette opp lysreklamen. Vi håper at Oslo og andre kommuner trekker lærdom av saken: ikke inngå reklameavtaler i det offentlige rom."

Tusen spørsmål

A Thousand Questions from Nick Jones on Vimeo.

(via)

Harry Hole ARG, mafia og fest på Stratos

I det siste har jeg vært med på noe sært og nerdete på internett. Jeg liker nye ting på nett. En dag i begynnelsen av september så jeg denne artikkelen på db.no (via twitter). "Harry Hole er forsvunnet". I forbindelse med utgivelsen av den nye boka til Jo Nesbø, har forlaget og et reklamebyrå stelt i stand en ARG (alternative reality game). Mottoet i et sånn "spill" er: "this is not a game".

Historien var at to venner av Harry, Øystein og Rakel, trengte hjelp fordi Harry var bortført. De hadde derfor opprettet en blogg (savnet-harryhole.com) hvor de spurte om hjelp fra hvem-det-måtte-være. Etterhvert viste det seg å være en meget komplisert sak med kinesisk mafia, groteske mordere og 7 nøkler som måtte løses for å kunne se "The Files" (mafiaens hemmelige papirer) som Harry hadde gjemt på ettrygtsted.com.

Siden jeg liker veldig godt bøkene om Harry Hole, var dette noe som tiltrakk min oppmerksomhet. I starten var jeg bare tilskuer, men etterhvert ble jeg sugd inn i denne kodeknekkerverdenen. Derfor ble mangt en time brukt på å lete etter nye spor i saken. Og steike så gøy det var.

Eksempel på en av kodene som måtte løses:

Bildet er fra Finn-annonsen for Harrys leilighet.

Løsningen på denne oppgaven var: George Orwell sin bok 1984 som angav året, klokka stod på 16.35 for i år 1635 gikk Frankrike til krig mot Spania og kua skulle peile oss inn på at "dommeren er en ku". Svaret var altså navnet på dommeren i VM-finalen mellom Spania og Frankrike i 1984. Vi fikk vite i ettertid at tilsammen hadde vi tastet 13000 gale passord på ettrygtsted.com.

For å avslutte hele dette opplegget så skulle Rakel og Øystein arrangere en fest for oss hjelpere. Festen skulle holdes på utestedet Stratos, og tilfeldigvis skulle det også være en boklansering der samtidig. En uke før slutt, ble det også sagt at det skulle trekkes ut en vinner blant de mest aktive. Det var også planlagt slik at "The Files" skulle leveres tilbake til den kinesiske mafiaen i bytte mot Harry Hole. Margrethe og jeg troppet opp på Stratos, og rundt et bord samlet Harrys redningsmenn seg.



Så startet showet. En skuespiller (han som spilte Jarle i Åpen Post) spilte Øystein, og gikk gjennom historien. Deretter kom mafiaen med HH (som ble spilt av skuespiller Henrik Mestad), og byttet til seg "The Files". Happy ending altså. Deretter ble vinneren av konkurransen kåret (det ble Cathrinemor). Og førti av oss andre fikk en signert utgave av Panserhjerte. Ikke dumt.

Det har vært veldig kult å se hvordan et fellesskap av mennesker kan løse ting sammen på nett. Flere kommenterte at "nå tar vi og løser Orderudsaken". Så tips til KRIPOS er å sette opp slike sider, gi fakta og funn, for deretter å slippe folk løs...:-)


Her kan du se video fra boklanseringen.
På kreativtforum.no kan du lese mer om folka som laget ARG'en.

Validation - en kortfilm

(via)

The Message

Et vers fra salme 145 i The Message (en engelsk bibelutgave oversatt til dagligdags engelsk).

David sier til Gud:
Your kingdom is a kingdom eternal;
you never get voted out of office.

Forøvrig er det verdt å sjekke ut mannen bak The Message. Da mener jeg ikke Gud (selv om det også er verdt å sjekke Ham ut), men Eugene H. Peterson. Her er et halvtimes intervju med fyren hvor han blant annet må svare på hans tilknytting til U2. Det har seg nemlig slik at Bono er fan av Peterson og under en U2-turné i statene inviterte Bono ham til en konsert, men Peterson avslo tilbudet. Han holdt nemlig på å jobbe med Jesajaboken og hva er vel mer spennende en det?. Sa jeg at han er 77 år gammel?

Han er også opptatt av at vi kristne, og spesielt kristne ledere, må lese flere romaner. For han mener at fortellingene er superviktige. Det er så viktig at han mener prestestudiet burde inneholde 2 år med litteratur lesning. Folk må lære å lese fortellinger. Og han skulle helst sett at vi ordinerte poeter og forfattere til tjeneste. Å bruke fantasien er en trening i å tro, sier han.

Valget

Hvilket privilegium er det ikke at vi kan velge våre folk inn på Stortinget. At vi har et demokrati som tross noen feil fungerer ganske bra. Det fins andre land i verden hvor folk mister fingre eller blir truet til å stemme på en eller annen gal diktator når det er valg. I Kamerun har Paul Biya sittet ved makten i over 20 år. Tror du det er et reelt valg der? Vi kan i hvert fall dasse til stemmelokalet i vårt frie land, slenge vår stemme oppi en kasse, gå hjem til sofaen vår og se på TV at vår stemme teller.

Vellykket kamp mot omskjæring

Mine foreldre jobber for NMS i Mali. På bloggen deres har de nå skrevet en veldig god artikkel som beskriver et vellykket prosjekt som jobber for å bekjempe omskjæring av kvinner i 62 landsbyer i Mali. Les mer på famvatne.blogspot.com.

Bildet er fra famvatne.blogspot.com.

Kildesorter på kino

LoopNorge har en greie på gang. De vil nemlig få Oslo Kino til å tilrettelegge for kildesortering på kinoene. I stedet for å sende sinte gorillaer på døra dems så ønsker de at vi blir med i facebookgruppen som ønsker å si til Oslo Kino: "kildesorter eller så..." (eller no).

Fra LoopNorge:
"Vi ønsker selvfølgelig at gruppa skal bli så stor at Oslo Kino ikke kan la være å ta hensyn til den, så i den forbindelse lyser vi ut en konkurranse, hvor du kan vinne to gratisbilletter hos nettopp Oslo Kino.

Reglene:

1. Post et blogginnlegg hvor du lenker til facebookgruppa og ber folk om å melde seg inn.
2. Klipp og lim reglene for konkurransen inn i den samme bloggposten.
3. Gi oss beskjed om at du er med på konkurransen ved å sende en pingback (sjekk at det synes her) eller legge igjen en kommentar til konkurransen på denne siden. “Jeg er med på konkurransen” er mer enn nok!
4. Klapp deg selv på skuldra.

Fredag 18. september trekker vi ut en vinner blant dem som har blitt med, og denne heldige vinneren får tilsendt to kinobilletter av oss."

Sommerprest

Jeg driver og utdanner meg til prest i den norske kirke (tror jeg). Noen ting gjør at jeg blir skikkelig positiv til å jobbe i dnk, andre gjør at jeg blir litt mer skeptisk. Stian Aarebrot sitt innlegg på verdidebatt.no gjør at jeg ikke kan vente på å komme ut i jobb.

Halvtime.no

Etter tips fra en fyr i søndagens Dagbladet fant jeg halvtime.no. Det er Kristoffer Schau som har gjort intervjuer med folk hjemme ved sitt eget kjøkkenbord og lagt ut de ca halvtimes lange opptakene. Ivar Nicolaisen er først ut og folk som Jo Nesbø og Thomas Seltzer følger.

Samtalene er veldig underholdene og det prates om alt og ingen ting. Deilig avkobling fra alt slags dilldall som finnes der ute. Anbefales.

Sommertiden er over