i går stod det en interessant kronikk i dagbladet. den handlet om "kirken i storbyen". kronikken er skrevet av sosiolog Hege H. Malterud og prost Trond Bakkevig. den handler om hvordan kirken (den norske kirke) bør opptre i oslo.
fra artikkelen:
To grupper dominerer Oslobefolkningens alderssammensetning. Det ene er gruppen 20 til 30 år som gjerne er enslige studenter...
En fjerdedel av Oslos befolkning flytter hvert år. Det er mange mennesker. Selv om mange av disse flytter innen samme bydel og enda flere innen Oslo kommune, er det en utfordring for kirke og menigheter. Medlemsskap i kirken er knyttet til bostedsadresse. I Oslo er det kort vei mellom kirkene. Et godt arbeid for familiens barn eller spennende gudstjenester kan komme til å utgjøre en større tilknytning enn den nye gateadressen. Det er derfor nødvendig å vurdere om kirkens tradisjonelle inndeling, med sokn og lokalmenigheter som grunnstruktur, er best egnet til å møte storbyens kulturelle, sosiale og demografiske trender.
dette er ting som mange menigheter i oslo er klar over. og de har tenkt og snakket mye om dette og endret gudstjeneste- og møteformene (og tidene) sine. så det er flott om dnk også kan tenke mer fritt og "leve i dialog med samtiden", som de sier i kronikken.
men jeg syns de tenker for mye på bygningene. de snakker om å lage kapeller på kjøpesentrer, på brygger og på arbeidssteder. det er sikker positive ting med "hellig rom" ute der folk er, men vi kristne er jo kirken. det er vi som er Jesu legeme. og hvis vi er åpne med våre liv så vill folk få merke kirken og Jesus kjærlighet. og et menneske som er kristent har mye større mulighet til å møte folk enn et rom. så jeg mener vi heller må jobbe med våre ut-perspektiver enn å bygge flere "hellige rom" og satse på kirkebyggene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar